Bokelskere.no

Det er mye føleri i boka og jeg må innrømme at jeg ikke var helt tilstede før på slutten da unge herr Werther tar sitt eget liv med børsa til dama han hadde sett seg ut, Lotte. Det er uvant og litt slitsomt å lese en bok som er oppstykket i brevs form. Nå leste jeg den på tysk også, og det gjorde det ikke lettere.

I ettertid når jeg leser oppsummeringer og analyser av boka er det klart for meg at dette er en bok med to hovedpoeng:

1. Selvmordshistorien.
De fleste av leserne da boka kom ut i 1774 fikk nok beklageligvis med seg bare det jeg fikk med meg, altså selvmordet - det var muligens "knalleffekten" som gjorde at boka solgte som den gjorde. Dette førte dessverre også til en bølge av selvmord da noen tok dette som en forbilledlig historie.

2. Samfunnskritikk.
Det som er en viktig og ofte bortglemt del av historien, er at Werther blir utstøtt fra borgerskapet. Det handler ikke bare om det ulykkelige trekantforholdet mellom Lotte og hennes fornuftsekteskap med Albert, men også om at Werther ikke passer inn i borgerskapet.

Friedrich Engels (1846-47) mente boka henspilte på at samfunnet ikke samsvarte med folks illusjoner og forventninger. "Wenn die spiessbürgerliche Wirklichkeit diesen Illusionen nicht entspricht, so kommt das nur daher, weil sie Illusionen sind" (tolkning gjengitt på s. 145 i Klett Editionen mit Materialen 1. Auflage 2012). Thomas Mann (1938) peker på at boka kom ut forholdsvis kort tid før den franske revolusjonen og at den pekte på borgerskapets trange rammer og konvensjoner. "Es ist festzustellen, dass "Werthers Leiden" zu den Büchern zu zählen wäre, die die französische Revolution angekündigt und verbereitet haben (s. 146 samme utgave).

Konklusjon
Vil anbefale alle som er interessert i samfunnsutvikling å lese den fordi den forteller noe om en tidsepoke. Heldigvis er boken ganske kort, så det burde være overkommelig.

Grunnen til at jeg skriver dette er fordi du har fått stjerner for å påstå noe galt. Samtidig sier du at det står klart for deg, og det finner jeg ganske hovent. Ut av en så mangfoldig og foregripende roman orket du bare å trakte ut og begrense den ned til to hovedpoenger, og ingen av disse har å gjøre med Werthers forelskelse. Du må ha fortrengt det du kaller føleriet fordi du syntes det var plagsomt, og ser derfor ikke at det også var plagsomt for Werther. Det er tydelig hvorfor du ikke var istand til å like boken.

Andre ting:
- Lotte og Albert hadde ikke et fornuftsekteskap, de elsket hverandre hengivent (dette mener selv den sjalu Werther).
- Werther blir ikke like mye støtt ut av spissborgerne som han støter seg selv ut.
- Boken er ikke "heldigvis" kort, den er akkurat så lang som den behøver å være.
- Boken bør ikke anbefales til "alle som er interessert i samfunnsutvikling", men til alle som har vært forelsket.

Forøvrig har både Engels og Mann rett. Werthers opprør speiler Rousseaus forakt for bylivet, det mondene, det pedantiske og snevre. Så . . . ikke snevre inn en roman som Werther ved å komme bærende med poenger og konklusjoner, det er det den selv prøver å unngå.