Richard Herrmann forteller Londons historie gjennom 2000 år. Herrmanns fortellerglede og enorme kunnskaper om London og Englands historie er fornøyelig "lesning"! Og det er ikke den ting han ikke berører; om populære og mindre populære konger og dronninger, kjente politikere, storbrannen i 1666, Wrens gjenoppbygging av byens kirker, pubens historie, Citys særegne status i London, sentrale fakta om Themsen, det flerkulturelle London - kort sagt det meste.
Foruten at boka er utrolig lærerik, har det vært nostalgisk å høre Herrmanns "London-stemme". Etter å ha hørt denne lydboka, får jeg lyst til å kaste meg over alt han har skrevet - kanskje spesielt bøkene om konger og dronninger av England.
Viser 15 svar.
"Seks skudd ved stengetid" var mitt første møte med lydbøker for drøye 15 år siden, og jeg har vært hektet siden. Herrmann har en god del lydbøker innen litt ulike sjangre, Fellesnevnere er vel dokumentar og England.
God føornøyelse. Det begynner forresten kanskje å bli så lenge siden at jeg tåler å høre dem en gang til sjøl(?)
Enig med alle, og så kan jeg ikke la være å more meg over at uansett hvor uhyggelige mord han beskriver, høres Richard Herrmann like hyggelig ut selv...Og Lillevi har vist meg at dette poenget har jeg brukt før, dere vet jo at all omgang venner imellom inneholder en del gjentakelser - noe Sandemose skriver en del om i Varulven.
Har nettopp fullført Seks skudd ved stengetid - og andre mord (kommer med nærmere omtale, så følg med!) og setter Herrmann på min ønskeliste. Han er i høyeste grad lesverdig!
Ps: Seks skudd osv er til salgs hos en bokelsker - bare så det er sagt :-)
Jeg har lest mange av bøkene til Richard Herrmann. Han skriver på en fengende måte og med en posjon ironi og humor uansett hva han skriver om.
Boka "Bak den svarte døren", om de som har bodd i 10 Downing street er også artig. Om Churchill-slekten i krig og fred og ikke minst om Skottlands dronning "Bloody Mary"
som ble et hode kortere.
Her er det bare å velge,for en får mange fine lesestunder med Richard Herrmanns bøker.
Jeg leste "Mine gleders by" for mange år siden, men husker at jeg likte den. Kanskje jeg burde notere de du nevner her også da. Ikke at jeg behøver flere bøker på ønskelisten, men er de gode er det jo synd å gå glipp av dem også...
Det er viktig å ha mange bøker på "skal lese" lista og "ønskelista" for da har en noe å se fram til :)
Jeg for min del må legge de inn med en gang de jeg ønsker å eie eller å lese ellers glemmer jeg både navn på bok og forfatter. Jeg har noen av bøkene til R. H. til salgs i hylla her inne.
Vel, slik er det vel med de fleste kan jeg tenke meg
Jeg prøver også å legge inn så fort som mulig, problemet er bare at jeg har ønske- og huskelister på mange forskjellige steder... Et omfattende system det snart er på tide å rydde litt opp i... Jeg har allerede sett på salgshyllen din, og du har en del interessant, blant annet noen bøker jeg har lett etter. Akkurat nå tillater ikke budsjettet at jeg gjør noe med det, dessverre, men jeg krysser fingrene for at de jeg vil ha er der når det passer bedre igjen:)
Jeg har endelig funnet et bokhyllesystem som fungerer for meg :-)
Lykke til med rydding i bokhyllene, Solveig!
Det er faktisk ikke bokhyllene som er problemet, der var det kaos en stund, men så fant jeg et system jeg trives med og det ligner på ditt. Problemet er at jeg har ønskelister i flere nettbutikker fordi det er så praktisk å se hva man ønsker seg om man får et gavekort for eksempel. Hadde ikke jeg hatt disse hadde jeg glemt hva jeg ønsker meg, så distré er jeg. Men behovet for de andre listene ble redusert da jeg fant bokelskere.no, så mange av listene rundt om kring har ikke blitt oppdatert på en liten evighet. Der er det jeg må rydde opp nå, det bare virker litt uoverkommelig:)
Trøst, trøst :-)
Jeg redigerer "til salgs" hylla mi ofte for noen kommer til, noen blir tatt vekk (solgt) Du får bare følge med framover.
Ja, så klart. "Uhøytydelig" seier forlaget på omslaget av lydboka, om Herrmanns måte å fortelje på. Eg ville heller ha sagt: "elegant" - eg blir jo rett og slett høgtidsstemd av å høyre på denne mannen. Nøye utstudert er både ordval og syntaktiske konstruksjonar, og det er utruleg kva han får gitt av informasjon om byen som eg håper å få reist til i samband med Dickens-jubileet i 2012.
Men han gjer feil, han òg, til og med: Han kallar Akhilleus for ein gresk krigsgud og Mithras for ein romersk krigsgud. Huff og huff for vranglære. Og lydboka har eit tillegg som er rotete presentert, for ein stor del reprise av fakta frå den opphavlege delen og i alle tilfelle ikkje lese med den same varmen som elles. Så heilt topp er ho ikkje, denne lydboka, men likevel god nok til at du bør kaste deg over dei andre bøkene hans, Rose-Marie. Har du gjort det, da?
Jeg har dessverre ikke rukket å lese mer av ham enn dem om alle morderne, men jeg har de andre stående klar i bokhylla. ;-) For øvrig elsket jeg "Mine gleders by"!
Gyldig grunn.
Ja kast deg over dem, det har jeg gjort opptil flere ganger.Hans beskrivelser av de kongeliges personligheter, deres gjøren og laden er fornøyelig lesning!