Synest du er tøff når du leser mer av samme forfatter. Jeg får litt avsmak når jeg har lest ei bok som jeg ikke forsto eller synest var dårlig. Det skal mye til at jeg går i gang med en ny bok av samme forfatter. Er dårlig til å gi de en ny sjanse.
Tenker som så at alle kan ikke like de samme bøkene, vi er alle forskjellige og har individuell smak men mange ganger har vi mye til felles . Jeg sleit meg gjennom Sofies verden husker jeg, hadde bestemt meg for å lese ut boka, har ikke lest et ord mer av Jostein Gaarder, tilfeldig? neppe... Det er kanskje synd men veldig mennesklig, tror jeg.
Viser 5 svar.
Jeg blir alltid skuffet når en bok jeg har hatt forventninger til ikke innfrir. Men gir meg som regel ikke etter en, særlig når jeg tenker på verkene til noen av yndlingsforfatterne mine. Erlend Loe for eksempel. Den første boka jeg leste av ham var Tatt av kvinnen - en bok vi måtte lese i norsken på skolen en gang. Grei den, men ikke noe spess. Hvis jeg hadde latt det bli med det hadde jeg gått glipp av så utrolig mye! Man må jo ta i betraktning at den boken man velger å begynne på av en forfatter godt kan være en av hans/hennes svakeste. Det har jo med sannsynlighet å gjøre. Etter Tatt av kvinnen har jeg etter hvert lest alt av Loe, og noen av bøkene er absolutte favoritter, andre er helt greie, og et fåtall ikke fullt så bra. Og det er vel sånn det er med de fleste forfattere tenker jeg. Så hvis det er en forfatter jeg er nysgjerrig på leser jeg alltid 2-3 av bøkene hans/hennes før jeg gir meg. Hvis ingen av dem falt i smak, ser jeg meg da ferdig med forfatteren. Men noen ganger selvfølgelig, kan du se et slags mønster; at dette er en forfatter med bøker som ligner hverandre veldig. Og hvis jeg absolutt ikke likte en av bøkene, leser jeg ikke flere. Det har vel med instinkt å gjøre. F.eks. Drageløperen hadde jeg ikke særlig sansen for, og jeg skjønte etter å ha lest bakpå coveret av Tusen strålende soler, at det ikke var noen vits i å fortsette på bøker av samme forfatter. Mens med andre forfattere igjen, selv om de også skriver bøker som omhandler mye av det samme og den første boken du leste hadde visse mangler, kan du nesten kjenne på deg at dette forfatterskapet har potensiale, at her har du kun sett toppen av isfjellet, og du bare vet at en eller flere av de neste bøkene kommer til å treffe blink. Og det er en fin følelse.
Må bare si at jeg ikke klarte å komme igjennom Sofies verden :-) men har senere lest flere av Gaarders bøker og det har jeg ikke angret. Han er i dag en av mine norske favorittforfattere :-)
Du er ikke alene om ikke å ha klart å komme gjennom Sofies verden! Jeg har gjort noen forsøk, men har gitt opp hver gang. Filosofi er interessant, men jeg tror faktisk at jeg foretrekker å lese fagbøker om filosofene i stedet. Dessverre har jeg aldri lest noe annet av Gaarder, og det burde jeg sikkert gjøre. hvilken bok vil du anbefale som en slags inngangsport til hans forfatterskap?
Sirkusdirektørens datter eller Maya :-)
Grunnen til at "Sirkusdirektørens datter" har fått et terningskast mer enn Maya er dens slutten. Vanligvis bruker jeg å være ganske flink til å legge sammen hint i en bok og dra noenlunde rette konklusjoner. Men i denne boka var jeg så fjernt fra å skjønne slutten at jeg ble gående å mumle for meg selv i flere dager etter at den var ferdiglest :-D
Da skal jeg jammen ta utfordringen! Mener også at jeg har lydbokutgaven av "Maja" liggende et eller annet sted - fordi jeg en gang tenkte at jeg burde gi Gaarder en sjanse til. Kanskje jeg begynner med den! Jeg kan se frem til en lesepåske i byen, og gleder meg stort! ;-)