Bokelskere.no

Håvard drømmer om å dra til Amerika. Året er 1825. Før han reiser, forelsker han seg i Elise, og de to gifter seg. Planen er at hun og broren Ansgar skal bli med til Amerika.

Natten før avreise blir Håvard arrestert for tyveri. Da amerikabåten er i ferd med å forlate Stavanger, oppdager Elise og Ansgar at Håvard ikke er med og de får høre om tyverianklagene. De møter den nye verden alene og uten penger. Elise oppdager at hun er gravid, og har ingen anelse om hun noen gang kommer til å treffe Håvard igjen.

I boka møter vi en rekke historiske personer, men hovedpersonene er oppdiktede. Dette er historien om en håndfull nordmenn som søkte lykken i Amerika, og vi får høre hvordan det gikk med denne gjengen med kvekere i deres første år i det nye landet.

Boka er i og for seg interessant, men den kjedet meg. Det hadde intet med Anne Krigsvolds opplesning å gjøre. Kanskje er det forfatterens ambisjon om å skrive en dokumentarisk og noen lunde korrekt historisk roman som tok knekken på nerven i boka. Jeg opplevde aldri å komme helt inn på personene i boka. Det er selvsagt befriende med et moderne svar på Ole E. Rølvågs bøker over samme tema, men jeg tror ikke jeg kommer til å lese oppfølgerne til boka.

Så bra at du har skrevet din mening om trilogien. Har selv lurt på om jeg skulle kjøpe disse bøkene, men nå blir det å låne den første boken på biblioteket før jeg evt. går til innkjøp av dem.

OBS! Jeg har bare skrevet om bok nr. 1. Jeg har ikke lest nr. 2 og 3. ;-)

Helt i orden. Det er meg som har tatt med de to siste bøkene selv om jeg så du bare skrev om den første. Kommer til å vente litt med den boken når jeg ser at der er så mange som ikke er helt fornøyd med den.Har jo lest mye om emnet før bl.a hos Rølvåg.

Etter et inspirerende bokmøte en høstkveld i en bokhandel kjøpte jeg hele denne trilogien til Toril Brekke. Jeg har lest andre bøker av henne tidligere, og har vært begeistret for hennes bøker. Nå har jeg lest ut "Drømmen om Amerika" og jeg sitter igjen med det du beskriver - interessant, men dessverre kjedelig. Hva kommer det av at jeg ikke får noe følelse for personene i boka - hva er det Brekke gjør "feil"? Har nok samme oppfattelse av neste bok i serien, som jeg leser nå.

Jeg tror i alle fall jeg vet hva som gjorde at boka ikke engasjerte meg. Den var litt for oppramsende i stilen, synes jeg. Fortellingen ble dermed nokså livløs for meg. Men bevares - jeg har diskutert boka både med dem som har vært enig med meg og dem som har vært dypt uenig og synes dette var veldig bra. Kanskje det ville føltes annerledes dersom jeg hadde lest boka selv og ikke fått den opplest?

Oppramsing er ordet, helt enig. Det er dette jeg har prøvd å forklare for andre når jeg har fortalt om boka.

Jeg er helt enig med deg! "Drømmen om Amerika" leste jeg i sommer, og ga den terningkast seks. I går ble jeg ferdig med "Gullrush" og den får bare fire. (Jeg er nok generelt snillere enn andre bokelskere når jeg setter terningkast - men jeg lot meg fenge til en viss grad i alle fall, så "Gullrush" er ingen "treer" for meg...)

Mellom bind I og II av Brekkes trilogi hadde jeg imidlertid lest romanen Vår egen stamme av Johan Bojer - og etter Bojer var Brekkes "Gullrush" en nedtur. Hun skildrer mye av den samme virkeligheten som Bojer i sin roman, men der Bojer evner å gjøre sitt stoff levende for leseren, er Brekke mer oppramsende (som andre i denne tråden har fremhevet før meg). Jeg skulle så gjerne likt Brekkes bind II bedre, men mens jeg leste den boken, satt jeg konstant med følelsen av at hun hadde lest "Vår egen stamme" som research og kommet opp med en blek etterligning. Jeg mener på ingen måte at "Gullrush" er noe plagiat. Bare at den ikke kan måle seg med "Vår egen stamme" - for den får toppkarakter av meg!

Jeg liker Toril Brekkes bøker veldig godt (har vel lest fem-seks; den første Brekke-boken jeg leste var vel "Granitt", den var jeg glødende begeistret for, anbefaler å ta en titt på den om du ikke har lest den alt). Men Bojer er større for meg - mulig at det har mye å gjøre med at jeg falt pladask for nettopp fortellerstilen hans. Han er så lun og underfundig - mannen MÅ ha hatt en velutviklet humoristisk sans! Jeg leter ham opp på loppemarkeder og i bruktbutikker, og nå har jeg begynt å bytte ut moderniserte utgaver med eldre bøker der jeg kan lese historiene i akkurat den språkdrakten han ga dem. (M-hm, jeg er nok litt rar, ja.) Uansett om man foretrekker Brekke eller Bojer, så er det interessant å lese begges utvandrer-bøker, og fundere litt over forskjellene. Jeg har utvandrerbøkene til Ole Rølvåg på "fjernlager"; når jeg får hentet frem dem, blir det spennende å sammenligne dem med Brekke og Bojer.

Det er veldig flott å høre at jeg har vekket nysgjerrigheten din, Illuminert! Jeg er en nysgjerrigper selv, og liker at det er flere i denne nysgjerrigper-klubben.... :-D

Er du rar, så er jeg det også! Der er mange bøker som taper seg når de blir gitt et moderne språk, syns språket kan bli flatt, så jeg leser også gjerne orginalteksten, Samtidig må jeg nok si det kan være en prøvelse når det blir -for meg- vanskelige dialekter og gammel språkdrakt. Tenker da bl.a. på "Fjerde nattevakt" av Falkberget.

Med flotte bøker er det helt greit å slite litt, for desto mer tilfreds blir jeg når teksten da begynner å "synge." Da vil jeg helst være alene, over tid, så jeg virkelig kan nyte flyten og historien.

Virkelig godt sagt - at teksten begynner å "synge" når man har jobbet seg inn i den. Og da er det en fryd å lese videre, absolutt!

Det er noe med at forfattere (i alle fall de gode) gjerne har jobbet intenst for å finne akkurat de riktige ordene og formuleringene, og da er det liksom dårlig gjort å erklære at dette holder ikke mål i dag, her må vi nok modernisere, gamle ørn!

Jeg synes for all del at det er mange av dagens forfattere som evner å skrive så bra at teksten "synger" - og nå sitter jeg og lurer på om det funker allegorisk å foreslå at vi like gjerne kunne oversette Edvard Hoems "Engelen din, Robinson" til bokmål, eller Ingvill Rishøis "La stå!" til nynorsk, som å oppdatere Johan Bojers "Den siste viking" til 2011-språkdrakt?....

Sånn nysgjerrig er jeg også! Mange bra leseopplevelser som har kommet min vei på den måten...

Hyggelig at det finnes noen som skjønner min jakt på eldre utgaver av bøker jeg har fra før - jeg synes som oftest at når folk uttaler seg om gamle kontra nye utgaver, forteller de at de unngår de gamle. (Sånn går de glipp av mye sjarm, gitt! ;-) ) Ad Rølvåg har jeg vaklet litt mellom om jeg burde lese ham på norsk eller engelsk, men nå har jeg funnet ut at han skrev på norsk, så da skal de leses på norsk også. Fant en sjarmerende firebindsutgave i en misjonsbutikk i fjor, så da sender jeg den nye jeg hadde fra før, videre på loppis... Som du sier: det tar som regel bare noen sider før man er "inne i" uvante språkformer. Og hvilken forfatter av i dag ville likt at noen "besserwissere" gikk inn og endret på bøkene deres etter at de var sluppet på markedet? (Tenker det kan være tøft nok for Solstad, Ørstavik og Knausgård å bli enig med forlagsredaktørene, jeg, om ikke vilt fremmede mennesker etter slippdatoen skulle kaste seg over babyene deres og starte omfattende skjønnhetskirurgi helt uten opphavets tillatelse...)

For å runde av: på juleaften insisterer jeg på å synge "Her kommer dine arme små...", uansett hvor mange av den øvrige kirkelyden som følger teksten i de utdelte sangarkene og synger "Her kommer, Jesus, dine små...". Så dét så. (Har jeg sporet av igjen, nå?)

Hvis du er for snill, så tror jeg kanskje jeg har vært for streng. Terningkast to burde kanskje vært terningkast tre .... ;-)

Jeg skal nok lese siste boka i serien, men kanskje jeg bare låner den på biblioteket. Vet ikke helt hvilken bok jeg likte best, faktisk. Har møtt andre som likte bok nr 2 best. Syns jeg uansett må få med meg hva som skjer med Brenda, ja. Og er enig i at det var henne som man fikk mest følelse for. I starten av forrige bok fikk jeg det for Håvard også, men så kom jo han i fengsel og ble borte nesten hele boka...

Jeg fikk også mest følelser for Håvard i bok nr. 1. Jeg tror Elise ble for kald til at jeg klarte å engasjere meg i hennes liv og levned egentlig.

Har du lest bøkene i trilogien til Merice Briffa? "Mine drømmers land" og "Urolige tider" er de to første. 3.bok vet jeg ikke om er kommet ennå. Disse bøkene er på mange måter skrevet om samme tema som Toril Brekke har gjort, men ikke om utvandring til Amerika. Disse bøkene handler om å begynne et nytt liv i Australia, og det å prøve lykken ved å finne gull. Disse bøkene har jeg fått veldig sansen for, og føler at forfatteren (og ikke minst oversetteren) klarer det jeg savner hos Toril Brekke - gi meg lyst til å lese videre fordi jeg vil vite hva som skjer med personene i boka.

Morsomt at du nevner denne forfatteren! Er hun bra altså? Jeg har nemlig stått og holdt den første boka - "Mine drømmers land" - i hånda minst en gang når jeg har luntet rundt på en av mine mange turer innom bokhandlere i hjembyen min. Jeg skal grabbe fatt i boka på første og beste boksalg hvor jeg finner den (har nemlig mengder med uleste bøker liggende nå, så her er det innkjøpsstopp inntil ulest-bunkene er en smule mer redusert. ;-) ).

Så bra at du allerede har snust litt på bøkene. Jeg anbefaler dem gjerne. De har ikke den historiske tyngden som Brekke i sine Amerika bøker, men som leser får jeg godt innblikk i hvor i Australia personene reiser rundt, og hvor de bosetter seg - og jeg savner et kart i boka som i bok nr 2 hos Toril Brekke. Jeg sitter med atlasen ved siden av meg...

Selv om du har andre bøker som er først i køen er det godt å ha noe å glede seg til. Lykke til. :-)