Jeg har fulgt Ketil Bjørnstads forfatterskap gjennom mer enn 20 år, og har lest nesten alt han har skrevet.
Romanen "Elven" er en veldig typisk Bjørnstad-bok, og er fortsettelsen av boka "Til musikken". Ingen andre enn nettopp han kunne ha skrevet den. Miljøet i den første boka er knyttet opp til en musikk-konkurranse med unge pianister - om prestasjonsangst, konkurranse, et lite og fortettet miljø i hovedstaden. Hovedpersonen mister tidlig sin alkoholiserte og dramatiske mor, og han og søsteren må lene seg til en far som egentlig ikke er der for dem. Dette får stor innvirkning på hovedpersonen og hans evne til nærhet og kjærlighet. I denne fortsettelsen har han blitt litt eldre, og innleder et kjærlighetsforhold til sin avdøde store kjærlighets mor. En veldig vár og øm bok, som jeg likte svært godt.
Viser 19 svar.
Da begynner jeg på den tredje boken, Damen i dalen. Ett av de mange høydepunktene i Elven ble debut-konserten til Aksel, helt på slutten av romanen. Både forberedelsene, gjennomføringen og avslutningen var fantastisk spennende skildret - og den opplesingen er bare storslått. Selve konserten var et enormt crescendo i denne romanen - den endte i en brak-avslutning.
(Romanen inspirerte meg også til å lytte mer på klassisk musikk, har tatt frem det jeg har av de kjente som Aksel nevner, og det jeg ikke har selv, har jeg lånt på biblioteket, og jeg har kjøpt litt nytt også....he,he...romanen fikk meg også faktisk til å kjøpe nytt musikkanlegg, så nå er mitt gamle lagt ut på Finn.no.
Jeg måtte jo fortsette med denne rett etter at jeg var ferdig med Til musikken, skal også lese den siste i trilogien: Damen i dalen...dvs jeg lytter og da får man litt fin musikk i tillegg...det er vakkert og inspirerende skrevet; jeg tenker når jeg vandrer på snødekte veier med Ketil Bjørnstads velformulerte litteratur på øret: It raises me up....
Bjørnstads triologi er bare herlig. Jeg ble sugd inn i handlingen, han skriver vakkert og poetisk og det er lett og la seg flyte med i historien.
Den er utrolig vakker å høre på som lydbok...små "musikkperler" får man på kjøpet også. Jeg måtte faktisk anskaffe meg litt mer Beethoven; fant ikke at jeg hadde klaversonaten fra opus 110 som ble spilt mot slutten. Foruten at temaet i romanen er fengslende, så er også språket så "kunstnerisk" vakkert. Her har jeg en forfatter som jeg ikke har skattet høyt nok tidligere. Skal selvsagt også få med meg siste boken i trilogien. (Damen i dalen)
Jeg har også likt å lese Til musikken og Elven, Damen i dalen som er nr. 3 er heller ikke så verst, men han drar `an litt vel langt, syns jeg.
Er akkurat ferdig med Elven og synes det er en så god bok at jeg har begynt å tvile på om jeg bør lese Damen i dalen. Er redd for at det kan ødelegge opplevelsen jeg fikk da jeg leste Elven.
Lurer du ikke på hvordan det går med han? Jeg tror ikke du behøver å angre på om du leser Damen i dalen.
Jo, lurer jo på det og kommer nok til å lese den en gang.
Jeg holder på å lese Damen i dalen nå, har bare noen få sider igjen. I løpet av 3 til 4 dager har jeg lest hele triologien og jeg er enig med folk at den siste er den svakeste.
Allikevel mener jeg at alle tre er verd å leses. Av og til synes jeg vi er så "himla" krevende, en forfatter får ikke lov til å prestere svakt ett eneste sekund før noen begynner å kritisere. Akkurat som det er menneskelig å "lykkes" med hver eneste utgivelse.
Selv om jeg mener at den siste i triologien er den svakeste (som deg) har jeg ikke et eneste gang, av den grunn uttrykt kritikk. Absolutt ikke. Boken var dessuten mer enn leseverdig. Håper ikke du mener at mitt svar til Hilde ga uttrykk for et slikt synspunkt. Jeg er enig med deg i at det faktisk er lov for en forfatter både å ha suksessutgivelser og bøker mer " midt på treet" Det skulle bare mangle. Og når det gjelder K.Bjørnstad har jeg aldri opplevd virkelige nedturer i det hele tatt. Nå er jeg i gang med "De udødelige"
Den var ikke mynta på deg, Brit, mer generelt. Jeg blir litt oppgitt når "folk" nærmest forventer eller krever at alle bøker i for eksempel en serie, skal være like gode.
Ødelegge vil den ikke. Men synes du det føles riktig å slutte nå, gjør det!! Min mening er at "Damen i dalen" er den svakeste i triologien. Jeg går ut fra at du har lest den første "Til musikken". Begge bøkene har jeg registrert som favoritter
Nei, jeg har faktisk ikke lest "Til Musikken". Fant "Elven" på salg og klarte ikke vente med å begynne på den til jeg hadde lest den første. Syntes faktisk det gikk fint å starte med "Elven" uten å ha forhistorien til hovedpersonen.
Nå ble jeg glad :) Fant "Elven" på loppemarked i dag, og kjøpte den selvfølgelig..., men har ikke lest "Til musikken". Så da kan jeg altså ta fatt på den uten å ha lest første boka.
Det blir best utbytte av å lese de i kronologisk rekkefølge synes jeg....hadde lydboken også jeg på Til musikken, da fikk man litt ekstra på kjøpet med små piano "snutter". Har omtalt den i bloggen min .
Enig, kjøp "Til musikken" òg, det er en av mine favoritter :)
Uansett, få tak i "til musikken" også. En leseopplevelse du ikke må gå glipp av
Ja, drar det litt vel langt der...men det er mye bra i den også. Endelig blogget litt - på hele trilogien under ett. Det er nok et lite verk som setter sine spor hos meg dette.
Jeg har ikke kommet så langt at jeg har anskaffet med Damen i dalen, men det kommer! Jo, han drar noen ganger historiene vel langt, men jeg aksepterer det meste som kommer fra Bjørnstad! ;-)