Bokelskere.no

"Friheten øyeblikk" - første bind i triologien "Bestialitetens historie"

Bokas jeg-person er rettstjener i et lite fyrstedømme i Alpene. Han ser tilbake på sitt omflakkende liv og tar det opp til nærmere analyse. Boka er på mange måter både en indre og ytre reise i hhv. rettstjenerens sinn og i konkrete hendelser på hans reiser i Europa.

Rettstjeneren forsøker å forstå det ondes problem. De meste grusomme og bestialske detaljer om overgrep og maktmisbruk, hvor løgnen står sentralt, beskrives. På sine reiser gjennom Europas byer består livet hans mye godt av drikk og hor. Som protokollfører anser han det som sin livoppgave å opptre på sannhetens vegne. Han registrerer ondskapen som har fulgt menneskeheten helt inn i nyere tid. Dette er mao. ingen lystig lesning.

Underveis stiller rettstjeneren spørsmål om hva friheten egentlig er. Frihet til å gjøre onde handlinger? "Tar vi løgnen bort, da står vi der vi står. .... Bare sannheten skal frigjøre eder!" hevder han. Egentlig er vi her ved kjernen av Bjørneboes filosofi, som går som en rød tråd gjennom hele hans forfatterskap; Bjørneboe har aldri godtatt verken maktmisbruk eller løgn, men har villet dette til livs.

Jeg har tidligere kviet meg for å ta fatt på "Bestialitetens historie" fordi jeg har forventet meg et tungt og svært dystert bokverk. Etter å ha lest første bind i triologien har jeg revurdert min oppfatning. Dette er en fantastisk bok som man sikkert vil ha mye igjen for å lese flere ganger gjennom livet. Med Nils Ole Oftebro som en helt fantastisk oppleser, er trilogien nå gjort tilgjengelig for flere fordi det er lettere å "lese" bøkene i lydbokutgave. Jeg gir toppkarakter!

Dette er noe av det aller beste jeg har lest av noen norsk forfatter.

Eg er einig i mykje av det som du skriv om "Frihetens øyeblikk", som eg høyrde i 2008. Det beste ved gjensynet var faktisk den kjøleg, nøkterne stemma til Nils Ole Oftebro, som så uhyggeleg ironisk understreker grunntemaet.

Fin kort-analyse av boka. Men jeg er ikke enig i at den ikke er dyster. Dysterheten er pyntet med gode porsjoner syrlig sarkasme, ramsalt galgenhumor og destruktiv hedonisme. Men jeg vil uansett si dette er så dystert som noe jeg har lest.

Jeg er litt usikker på om jeg synes tiden har gått litt fra dette verket. Jeg personen i boka setter seg på en måte utenfor den mennesklige ondskap, og omtaler andre mennesker som om han ikke er del av denne gruppen selv. Og selv om det er ganske fornøyelig å lese om hans beskrivelser av "de små bjørnene" og hvordan mennesker er lemuriske, så er det besnærende hvor lett og behagelig der er å definere ondskap som noe utenfor seg selv, som en egenskap andre har. Og det rimer litt dårlig i en bok som setter seg fore å virkelig gå inn i og fortså fenomenet.

Jada, dette verket var dystert, men ikke SÅ dystert som jeg fryktet på forhånd. Det forhold at jeg "leste" disse bøkene med Nils Ole Oftebro som oppleser, bidro nok også til mitt inntrykk. Oftebro leste så fantastisk - full av ironisk og syrlig sarkasme, fandenivoldskhet etc. Og jeg-personen var nok aldri så lite ond selv også ...

Jeg synes ikke tiden har gått fra disse bøkene. Mer enn i noen annen tid er verden så full av onskap at flere burde lese bøkene!

Kanskje jeg gikk i den fella å se på jeg-personen som litt for mye som Bjørneboe selv. Hvis jeg betrakter jeg-personen med litt mer analyse briller, så kanskje det gir meg mer?

Ift. aktualiteten av disse bøkene, jeg tror jeg betrakter dem som "raddis-litteratur", og kanskje blir litt i overmåte skeptisk av den grunn. Nå skal jeg gi meg i kast med Kruttårnet, etter et lite dypdykk i Philip Roth, så skal vi se om den gir meg noe mer, og om jeg gir meg i kast med Stillheten etter det.

Jeg synes du har helt rett i at dette er raddis-litteratur. Det er vel egentlig alle bøkene til Bjørneboe? Han var jo i mot alt som kunne forveksles med det bestående.

Jeg er ingen stor Bjørneboe-kjenner, så jeg ønsker ikke å gi meg ut som en som liksom har forstått alt. Men jeg har mange meninger om ham likevel. ;-)

Det jeg har lest av Philip Roth har vært fantastisk! Og enda er det mer jeg ønsker å lese av ham.