Tenåringer med spesielle evner på vill flukt må jo bare være spennende, ikke sant?
For ikke lenge siden avsluttet jeg The Summoning, den første boka i Darkest Powers - triologien og kunne ikke vente med å lese fortsettelsen. Og jeg var så heldig å bli kontaktet av Silje som var så snill og sendte meg bok nummer to og tre i serien. Tusen takk! Det var veldig snilt av deg. Setter stor pris på det. Det skal du vite.
Oppfølgere er som kjent for å være litt skremmende, spesielt hvis første bok åpner en serie med et knallbrak. Det gjorde det med The Summoning. Det var noe forfriskende med konseptet innen ungdomsmålgruppen. Mye ungdomslitteratur er mye av det samme. En 16-17 årig jente finner ut at hun har spesielle evner, forelsker seg i en fyr som gjerne også har spesielle evner. Høres kjent ut, ikke sant? Dermed er det godt å lese litt ungdomslitteratur som skiller seg litt ut i mengden slik at det ikke føles ut som om man leser det samme hele tiden. Det blir jo temmelig kjedelig i lengden. Det blir det i hvert fall for meg. Jeg som leser trenger variasjon.
Selv om denne triologien også handler om en ungjente med helt spesielle evner, så klarer konseptet likevel å skille seg litt ut. Det er noe forfriskende med det som jeg ikke har tenkt å si så mye om i redsel for å avsløre for mye.
The Awakening er fortsettelsen om tenåringsjenta Kelley Armstrong som strever med å stole på folk rundt seg. Etter en grusom hendelse på skolen blir hun sendt til et hjem for trøblete tenåringer. Huset kalles for Lyle House og folka som styrer det huset kaller seg for Edison-gruppen. I slutten av forrige bok rømmer Chloe og noen av disse ungdommene huset. Hun har nettopp funnet ut at tanten hennes er innblandet i Edison - gruppen og føler at hun ikke kan stole på noen. Hvor skal hun og vennnene flykte for å komme i sikkerhet?
Som sagt likte jeg første bok i serien meget godt. Den ga meg et godt førsteinntrykk og jeg ville ha mersmak. Og dermed var forventingene til bok nummer to skyhøye, noe som kan være ødeleggende for en leser enkelte ganger, og det var det dessverre denne gangen. The Awakening er ikke en av de verste oppfølgerne jeg har lest, men heller ikke den verste. Det er bare det at den hadde ikke like mange spenningskurver som den første boka. Det var ikke i nærheten en gang. Det var mange dødpunkter. Tenåringer med spesielle evner på vill flukt må da være spennende lesestoff, og tenkte at jeg ville være med på en spennende reise. Men det endte opp med at jeg kjedet meg store deler av den reisen. Jeg hadde forventet meg noe mer, men jeg vet ikke helt hva. Selv om Chloe er en stor filmfan og beskriver alt som en film, så ble det likevel litt masete at hun sammenlignet stort sett alle hendelser som en film. Det ble på en måte litt oppbrukt og gjentagende i lengden til det kjedelige. Jeg vil bli kjent med Chloe på en annen måte enn bare den filmelskeren hun er. Komme litt mer i dybden og kanskje vite litt mer om bakgrunnen? Det samme gjelder vennene hennes. Savner å få bedre kjennskap til dem. Komme under huden på en eller annen måte.
Bortsett fra det er The Awakening en stabil oppfølger med noen høydepunkter som gjør til at jeg har lyst og kommer til å lese tredje og siste bok også. Må jo bare få med meg hvordan alt kommer til å ende. Sånn er det å være nysgjerrig.
Sist sett
