15-åringene Alex og Nadja begir seg ut på en ekspedisjon inn i Amazonas´ jungel for å finne et jungeluhyre. Dette er første boka i en triologi.
Jeg har alltid likt Isabel Allendes bøker, selv om jeg synes hennes bøker har vært på hell en stund. Det er derfor en del år siden sist jeg leste noen av hennes bøker. Denne boka ble jeg veldig skuffet over, kanskje fordi jeg etter hvert skjønte at dette er en barnebok - en nokså banal barnebok. Jeg syntes ikke den var spennende, og etter hvert irriterte jeg meg også over språket. En stemning blir ikke mer magisk selv om forfatteren strør om seg med ordet magisk - i tillegg til vidunderlig, vakkert etc. Følelsen av at forfatteren forsøker å konkurrere ut Indiana Jones eller noe i den gaten, ble etter hvert påtrengende. Men hun klarte heller ikke det ... Personene i boka fremsto som endimmensjonale stereotyper, veldig forutsigbare og lite levende.
Det er mulig det blir urettferdig for forfatteren at jeg ender opp med å gi en veldig dårlig karakter, i og med at jeg ikke liker fantacy-genren eller eventyr-genren, men jeg gjør det likevel. En treer fra meg for denne.
Viser 9 svar.
Jeg kan bare støtte det du skriver. Det er vel ganske dumt å gå igang med det som viser seg å være en ungdomsbok og en fantacy-bok. Og dette som "middelaldrende" og som "anti" fantacy!
Jeg tar det på egen kappe! Det ble for dumt! Jeg hoppet over det meste på midten, men måtte se litt på slutten av historien.
Denne boka las eg då eg var i den rette alderen for slike bøker (16-17), og eg meinar å hugse at eg kom frem til den same vurderinga. Må innrømme at eg synes ho bestemora var litt artig i byrjinga, men ho var vel ikkje nokon sympatisk person når eg tenkjer etter, og plottet var ein vits.
Men eg har lese ein serie i litt den same sjangeren, ("eventyrreise?") som eg har likt godt og det er Gunnar Staalesens trilogi "Vikingskatten": =)
Det å lese barn/ungdomsbøker nå og da er en god måte å holde sinnet ungt på (bare et tips :-D)
Det er eg svært enig med deg i! Eg studerar, mellom anna, litteratur og då er det ofte svært greit å kunne slappe av med ei bok der plottet vert klart på side 12, og som ein ikkje trenger å sjå i forhold til peroiode og sjanger, og heller ikkje analysere i særleg stor grad.
Ja, sinnet holder seg også ungt =) Las eit dikt her om dagen som heiter,"det barn du var skal du aldri bli", men det er i alle fall bull. Bøker er ein fin måte å trå tilbake til barndommen =)
Har du Brit nokre anbefalingar til slike bøker? =)
Jostein Gaarder – Appelsinpiken
John Boyne - Gutten i den stripete pysjamasen
Ingvar Ambjørnsen – Drapene i Barkvik
Torill Thorstad Hauger - Det kom et skip til Bjørgvin i 1349
Men ingen av disse bøkene har plottet klart på side 12 altså ..…
men det er vel ingen fare for at du skal ha glemt hvordan det var å være ungdom ennå, så rådet mitt var vel egentlig for fremtidig bruk :-)
Mens jeg har godt av/liker å friske opp hukommelsen min nå og da.
Takker =) Eg trur kanskje eg har lese Haugers - Det kom et skip til Bjørgvin i 1349, slukte alt av ho i ein periode, men ein kan jo lese bøker fleire gonger!
Tja sei ikkje det, føler at eg nærmar meg 30 med stormskritt, siste eksamensperioden gav meg mange grå hår, men det er vel kunnskapen sin pris ;)
He-he ... Jeg er enig med deg, selv om jeg gjør det alt for sjelden. Men det er jo noen perler jeg har vært borti opp gjennom årene i forbindelse med lesing for ungene. Som den boka om muldvarpen som fikk bæsj i hodet sitt hele tiden. ;-) Og Anne B. Ragdes bok om hunden Mia er jo helt ubetalelig! Men fantacy-genren har aldri fenget meg. ;-)
Denne sjangeren fikk ikke Allende til i det hele tatt. Hun bør nok skrive om noe hun har litt mer greie på.
Hun skriver faktisk om dette i sin selvbiografi, som jeg leste etter denne boka. Etter at hun hadde problemer med å skrive (dvs. skrivesperre), forsøkte hun å skifte genre over til barnebøker/fantacy. Hun hadde da bak seg et par bøker som jeg fant svært skuffende (bl.a. Paula). Etter hvert innså hun at hun feilet, for hun fikk det ikke til. Og det merker vi jo når vi leser denne boka!