Bokelskere.no

Finn er 10 år gammel, og han og moren bor i en liten leilighet på Årvoll i Oslo på slutten av 60-tallet. Finn kan knapt huske at han noen gang har bodd sammen med sin far, en mann som moren ble skilt fra for en del år siden. I likhet med hos folk flest på den tiden, er det knapt med ekstragavanse i Finn og morens liv. Og enda knappere antakelig enn hos andre, fordi de må klare seg med en inntekt. Likevel har de det de trenger.

I løpet av kort tid snus Finns tilværelse fullstendig på hodet. Ikke bare får de en leieboer i huset, men Finn får også en halvsøster. Moren har nemlig bestemt seg for at hun skal ta seg av Linda, resultatet av hennes avdøde eksmanns eskapader etter skilsmissen. Lindas mor står det dårlig til med, og det hele handler om verdighet for Finns mor.

Linda er ikke som alle andre. Eller er hun egentlig det? Fordi vi kun får vite hva som skjer gjennom 10 åringens øyne, er det nemlig ikke alt vi får svar på. Og nettopp dét er hva som gjør denne boka så herlig! Moren gjør alt hun kan for å gjøre alt "riktig", og det store spørsmålet er om det er tilstrekkelig. Hun stiller nemlig med et betydelig handicap i datidens Norge som enslig mor ...

Sjelden har jeg lest en så nydelig bok om en barndom, sett og tolket svært autentisk gjennom en 10 årings øyne. Mens jeg leste ønsket jeg at boka aldri skulle ta slutt. Og det er så mye gjenkjennelse i det som skjer i samfunnet på denne tiden, velstanden som etter hvert ble alle til del - nær sagt uavhengig av sosial tilhørighet. Dette er en bok man absolutt bør få med seg!

Denne boka har jeg nå lest, og det har vært en fenomenal leseropplevelse fra perm til perm. Kan helt og fullt slutte meg til din anmeldelse.

Det skjer ytterst sjelden at jeg leser bøker om igjen. Nå har jeg imidlertid nettopp lest Vidunderbarn på nytt - ca. 2 år siden jeg leste den første gang. Det er en fantastisk bok, og jeg hadde enda større glede av å lese den denne gangen.

Språket til Jacobsen er virkelig godt. Gjennom Finns øyne skapes en atmosfære og speiles et tidsbilde på ypperlig vis. Selve historien er jo også av typen som fanger deg umiddelbart og holder fast.

Jeg er av typen som liker å få svar, men her blir vi sittende igjen og fundere over flere aspekter. Men nå skal jeg heldigvis snart diskutere denne boken i en liten litteraturklubb der ingen hadde lest Vidunderbarn før, så det skal bli veldig interessant å høre hvilke tanker de sitter igjen med.

Jeg har helt konkrete planer om å lese denne boka om igjen nokså snart selv. Gjenlesning av spesielle bøker er fantastisk! Er veldig enig i dine vurderinger for øvrig! ;-)

Jeg likte også denne boka godt og har sans for Roy Jacobsens skrivestil. Har selv vært en del på Hå-øyå, en kort båttur fra de traktene jeg vokste opp. Har også sans for Tove Nilsen, som jeg synes har litt av det samme i sine bøker om Tove fra Bøler.

Leser sjelden bøker flere ganger, men er enig, denne er verdt å lese flere om igjen:)

Ja, dette er en fantastisk leseropplevelse! Jeg kjenner igjen fortellergrepet fra Seierherrene, der Roy Jacobsen også lar gutten som er hovedpersonen i boken, fortelle "oss" hva som skjedde. Slik får vi gradvis avdekket nye lag av historien, og hver gang vi tror at vi har "skjønt" hvordan saker og ting henger sammen, inntreffer nye hendelser som endrer bildet vi har dannet oss. Dette grepet fungerer så utrolig bra når Roy Jacobsen fører pennen - hatten av for forfatteren!!! Som Rose-Marie skulle jeg virkelig ønske at boken var lengre, så jeg fikk vite mer om personene i Finns univers. En klar sekser på terningen min også.

Det har blitt skrive veldig mykje positivt om denne romanen på alle trådar, og eg sluttar meg heilhjarta til dette! Har nettopp avslutta lesinga av boka og vil vere fylt av henne ei tid framover. Eg tykkjer mange av romanane for tida er svært, kanskje unødvendig lange, - men denne skulle eg ynskje hadde vore lengre. Herleg bok!!