Forfatteren og bokas jeg-person treffer på den lille prinsen i Sahara etter at prinsen har nødlandet flyet sitt. Prinsen har reist langt i håp om å treffe en venn. Under reisen sin har han vært innom mange forskjellige planeter, og han har bl.a. truffet en dranker, en svært forfengelig mann, en lyktetenner, en forretningsmann og en geograf. Han forteller om disse menneskene, og dermed fremstår talen hans som en fortelling om hva som er viktig og likegyldig her i livet - i en noe naiv fortellerstil.
Boka var både søt og nydelig den, og Nils Ole Oftebro leste den med en herlig entusiasme. Like fullt må jeg innrømme at jeg ble litt skuffet fordi denne boka har vært fremhevet som en liten skatt.
Viser 2 svar.
Dette er en vakker perle av en bok, som jeg alltid har vært glad i. Mye symbolikk. Jeg likte den ikke som barn, jeg tenker på den som egentlig en voksenbok som er formet som en barnebok.
Det er alltid skummelt å lese noe som er så oppskrytt som denne. Men det var da ei søt lita bok?