Bokelskere.no

Innlegget er ikke ironisk ment.
Jeg skal ikke begi meg ut i noen teologisk diskusjon, men ifølge min barnelærdom er kjernen i den kristne tro nettopp det å tro på gud. Troen er veien til frelse.
Selvfølgelig kan man diskutere om gud finnes eller ikke, men å prøve å føre "bevis" for guds eksistens er meningsløst, jf. det jeg har sagt om troens betydning i kristendommen.

Hva er forskjellen på å diskutere om gud finnes eller ikke og å føre bevis for eller i mot guds eksistens?

For hvem er det meningsløst? For de mest overbeviste religiøse på denne planeten er det nok meningsløst - de tror uansett hvilke argumenter man har på lager - men det finnes da mange andre mennesker i verden.

Jeg har hverken sagt at det er meningsløst å bekjenne seg til en religion, eller å diskutere religion. Det jeg har sagt, er at selve kjernen i kristendommen er troen på Gud og Jesus Kristus. Å føre "bevis" for Guds eksistens er irrelevant (eller meningsløst). Den kristne Gud krever ikke "bevis", det holder å tro.

"Hver den som tror på meg skal ikke fortapes, men ha evig liv."

Nå er dette en nettside for bøker, jeg er derfor enig med den som skrev at Bibelen bør være relevant. Da finner dere blant annet skriftordet over.

For kristne kreves det ikke bevis for gud, men for agnostikere og ateister vil bevis (enten for eller i mot) være kjærkomment. Det går ikke an å bevise at gud eksisterer eller ikke (for gud burde det strengt tatt ikke være noe problem å bevise det, men for mennesker blir det umulig), men det burde gå an føre bevis for eller i mot sannsynligheten for guds eksistens. Det er ikke alle som finner det meningsløst. Men "bevis" er et vanskelig ord da religiøse og ateister ofte mener helt forskjellige ting når de bruker ordet. Det bør gjerne defineres klart og tydelig for at denne diskusjonen skal være fruktbar. Og som du påpeker er dette et forum for bokelskere, ikke for religionsdiskusjoner, så kanskje den diskusjonen burde tas et annet sted.

Jeg har ikke påstått at det er meningsløst å bekjenne seg til en religion, det er selvsagt mange som finner mening i det, hvis ikke hadde ikke religioner eksistert.

Hva er forskjellen på å diskutere om gud finnes eller ikke og å føre bevis for eller i mot guds eksistens?

Det er jo akkurat det som er poenget. Tro, kontra visshet.
Jeg hørte det finnes en sær, kristen sekt borte i USA som har laget sin egen fornøyelsespark. En slags "skapelsespark". Og der løper Adam og Eva rundt blandt dinosaurene.
Hvorfor?
Fordi vitenskapen har bevist, uomtvistelig, at dinosaurer finnes.
Bibelen sier at Adam og Eva ble skapt på "en eller annen av de 6 første dagene, jeg husker aldri hvilken".
Og siden bibelen ikke lyver og dinosaurer er bevist, så må Adam og Eva ha levd samtidig som dinosaurene levde.
Logisk, ikke sant?

Vitenskapen kan bevise vår utvikling.
Men INGENTING av det vitenskapen beviser utelukker et høyere vesen som satte det hele igang.

"Jo, men verden ble skapt av "the big bang". Ja, men hvem satte igang smellet?
"Vi vet når vårt univers ble til". Ja, men hva var før den tid?
"Vitenskapsmennene holder på å finne "gudepartikkelen"". Ja, men hvem laget gudepartikkelen?

Jeg har sagt det tidligere i denne tråden. Jeg anser meg ikke som en religiøs person. Av og til misunner jeg de som har en religion som basis. Som har en trygghet i at de TROR på noe som er større enn dem selv. Som IKKE tror på de tilfeldighetene som vitenskapen har bevist. (Eller som jeg har skissert her, ikke tror på at "tilfeldighetene" er tilfeldige)

Poenget er at i en diskusjon mellom "religiøse" og "ikke-religiøse" så vil de religiøse alltid vinne. Ganske enkelt fordi ingen kan BEVISE at gud ikke finnes.

Hva er forskjellen på religion og vitenskap? Gud vet at vitenskapen finnes.

Det er det samme som å si at i en diskusjon mellom de som tror på julenissen og de som ikke tror på julenissen så er vil alltid de som tror på julenissen vinne fordi de som ikke gjør det kan ikke bevise at han ikke eksisterer.

Hvordan noen kan være misunnelig på folk som IKKE TROR på det vitenskapen har BEVIST er over min fatteevne...

Det finnes mye i denne verden som er større enn oss selv, det finnes mye som vi enda ikke forstår, men vi trenger da ikke å late som om vi forstår det med å kalle det ukjente for gud. Du spør hele tiden om "hvem" som gjorde det ene og det andre. Hvorfor trenger det å være en "hvem"? Kanskje du også burde lese "A Universe From Nothing"?

Kunngjorde.

"Hvordan noen kan være misunnelig på folk som IKKE TROR på det vitenskapen har BEVIST er over min fatteevne.."

Hvor er beviset?
Det eneste vi har bevist er at menneskeheten har kommet videre i sin forståelse av universet fra den gang det gamle og nye testamentet ble skrevet.

Skapte "gud" universet, eller skapte "h*n" de forutsetningene som lå til grunn for at universet oppsto?

Og hvis du leser mitt forrige innlegg så vil du forhåpentligvis se at jeg er misunnelig på dem som HAR EN TRYGGHET.

Du og din fatteevne har tydeligvis en trygghet i at religionen tar feil. Det er deg vel unt.

Selv sitter jeg altså her stille og beskjeden, og misunner dem som mener at de er plassert i verden av en grunn, og ikke som følge av lang rekke tilfeldigheter.

Det er ganske interessant å diskutere noe(n) som visstnok ikke eksisterer. Dersom noe(n) finnes bare i tankene (hodet) hos folk, og ikke i den fysiske verden, eksisterer det/den da? Med andre ord: Hva er eksistens?
(Fra fremmedordboka: "Det ontologiske gudsbevis: forsøk på å bevise Guds eksistens ut fra den forutsetning at eksistens hører med til et begrep." Merkelig.)

Det også skjer bare i fantasien hos de som tror så fanatisk.. Det beste de kan gjøre er å gå til en hjernekrymper..