Bokelskere.no

Lucie er en livsglad kvinne - en dansepike på Tivoli. Ikke en slik kvinne herrer fra penere sosiale lag egentlig kunne tenke seg å gifte seg med ...

Advokat Theodor Gerner er imidlertid stormende forelsket i vakre Lucie, og selv om han egentlig skjønner at det vil kunne medføre mer sorg enn glede å gifte seg med sin elskerinne, gjør han det. Rett etter at de er gift, går han i gang med å ville forandre henne, egentlig i beste mening for å få Lucie til å passe inn i sin snobbete omgangskrets.

Lucie går sakte men sikkert til grunne. Alt som er henne blir plukket av henne. Og kanskje er det ikke ektemannen som er verst, men faktisk kvinnene i miljøet rundt ektemannen. "Tivoli-frua" kaller de henne, misunnelige som de er på hennes vakre ytre. Og da Lucie heller ikke får noen støtte fra ektemannen, ender historien på typisk Amalie Skramsk vis; med en tragedie.

Mens jeg leste den boka, ble jeg eitrende forbannet over dobbeltmoralen som gjaldt for kvinner "med en fortid" for over 100 år siden - en regel som absolutt ikke gjaldt for menn. Heldigvis har verden gått fremover siden den gang, men dessverre ikke for alle kvinner i vårt samfunn ...

Jeg fullførte denne boken i går kveld, og av det jeg har lest av Skram så langt synes jeg denne er den beste. Det er en merkelig tanke at denne boken var svært kontroversiell da den først kom ut, og jeg som du ble rett ut forbannet over dobbeltmoralen. Selv om jeg jo visste at det var sånn, så ble det for meg mer virkelig når jeg leste om det.

Selv om de fleste av Skrams bøker har et lignende tema, så synes jeg plottet i denne var mer engasjerende, og jeg fikk mer sympati med Lucie enn jeg har gjort med enkelte andre av Skrams heltinner. Samtidig er jo også tema i denne fortsatt viktig, siden, som du sier, det fortsatt finnes kvinner i vårt samfunn som opplever denne dobbeltmoralen på kroppen.

Boka "Lucie" kom ut i 1888 og er en av de fire ekteskapsromanene Amalie Skram har skrive.
Som i de andre ekteskapsromanene finner vi også her likhetstrekk mellom forfatterens eget liv og livet til den kvinnelige hovedkarakteren.

Hovedpersonene er advokaten Theodor Gerner og hans kone Lucie. Lucie er en attraktiv og seksuelt erfaren kvinne som hadde vært danserinne og Gerners elskerinne før de to giftet seg. Gerner er eldre enn Lucie, og er en rik enkemann.
Gerner har vanskeligheter med å akseptere fortiden til Lucie, som blant annet inneholder flere forhold og en forlovelse. Gerner prøver å omforme Lucie til en stille, hjemmeværende og dannet kone. Han passer hele tiden på at hun oppfører seg korrekt og er han veldig sjalu.
Ekteskapet blir snart svært ulykkelig og ensomt for Lucie.

Gerners sjalusi mot Lucies fortid er en drivkraft gjennom romanen.
Romanen er en tematisering av klasseskiller, og av samtidens seksualmoraldebatt.
Amalie Skram tar i denne boken opp flere problemstillinger, men det er tre av dem som kommer ekstra tydelig frem. Det er ulykkelige ekteskap, forskjellen mellom fattig og rik og dobbeltmoralen som råder i samfunnet.