Det er vanskelig å gi en eksakt karakteristikk på hva slags bok dette egentlig er. På en måte er den en reiseskildring, og på en annen måte er det en slags stemningsrapport fra Marrakech. Boka gikk i alle fall rett hjem hos meg, og jeg fikk bare lyst til å kaste meg rundt og bestille billetter til Marrakech med en eneste gang!
Forfatteren vandrer rundt i Marrakech´ gater og smug, og skildrer det han opplever. Underveis støter han på kameler, et vanskjøttet esel, suk´ene, tiggere og mennesker for øvrig. Han har den undrende og nysgjerrige reisendes blikk, men måten han betrakter omgivelsene på er likevel svært annerledes enn det man tradisjonelt forbinder med turisme. Boka er delt inn i små kapitler med ulike temaer, og egner seg sånn sett godt til at man kan finne den frem og lese små snutter om gjen.
Språket er lekende og lett, og det var en nytelse å lese de korte skildringene om ulike temaer. Størst inntrykk gjorde nok fortellingene om tiggerne, det mishandlede eselet, kvinnen forfatteren får øye på bak et gitter samt historiene til menneskene som vanket på restauranten "Sjeherazade".
Den som kunne kommet hjem fra en ferie med slike reiseskildringer i kofferten ...
Viser 2 svar.
Jeg er enig med Rose-Marie om det meste, bortsett fra for meg stemte ikke det språklige. Tror jeg ville hatt mer glede av å lese boken på engelsk eller helst på originalspråket tysk. Synes det ble noe unaturlig og oppstyltet over oversettelsen og kom ikke helt i stemning.
Høres ut som en gammel grinebiter nå, men jeg får aldeles ikke reisetrang av alle skildringene av møter med tiggere.
Helt enig!
Fikk også umiddelbar reisetrang!
En underlig blanding av en manns refleksjoner over seg selv, livet, kjærligheten og døden - og Marrakech.
Jeg tror Canetti griper noe av selve essensen i det å reise. En reise er noe mer enn forflytning, et nytt sted er mer enn gatebeskrivelser, shopping og billig mat/drikke. Reisen foregår hovedsaklig inne i deg selv...
Sist sett
