Det var et stoooort tema! Jeg vet ikke hvor omfattende oppgaven din skal være, men jeg har i allefall følgende (åpenbare?) forslag til bøker som argumenterer mot at det finnes en gud. Eller kanskje snarere mot at det trenger å finnes en gud, ofte med fokus på hvorfor mennesker har en hang til å tro:
- The God Delusion av Richard Dawkins
- Egentlig resten av bøkene til Richard Dawkins, også
- The Believing Brain av Michael Shermer
- Why People Believe Weird Things av Michael Shermer
- God is Not Great av Christopher Hitchens
Jeg har ikke peiling på omfang eller nivå på oppgaven din, men vil tro at du kan finne litt av hvert i bøkene jeg nevner. De tar fatt på temaet gjennom vitenskap, ofte biologi og psykologi (altså hvorfor vi tror at det er en eller flere gud(er)). Er ikke bare-bare å oppsummere noen av argumentene med få ord, men jeg kan prøve: Det er ingen solide bevis for at det eksisterer en gud, og det er heller ikke behov for en gud for at verden og universet skal gi mening. Man trenger ikke (kan ikke) bevise at noe ikke finnes (se nullhypotese). Det er altså opp til de som kommer med påstanden ("det finnes en gud") å bevise at det gjør det. Og de bevisene må du spørre noen andre enn meg om, men det finnes helt sikkert velformulerte bøker om det, også. :)
(Kan hende dette blir for avansert eller langt, jeg aner som sagt ikke hvilket nivå du er på.)
Viser 4 svar.
Richard Dawkins kommer med et greit eksempel i The God Delusion. Han viser til en sekt som tror på spagettimonsteret. Skal en tenke som en agnostiker så må en si at en ikke kan bevise at spagettimonsteret ikke eksisterer. For de fleste blir dette så søkt at det vil være fornuftig å be om beviser. På samme måte mener Dawkins at en ikke skal avkreve beviser fra ateisten, det er den andre parten som må bevise sin eksistens.
Det er forøvrig ikke alle ateister som liker Dawkins, da han ikke akkurat inviterer til debatt.
Jeg er en sånn "ateist"/buddhist som ikke helt har sansen for Dawkins. Er enig i mye av det han skriver, men holdningene hans synes jeg grenser til fundamentalisme:D
Enig. Han har omtrent like store skylapper som fundamentalistene på andre siden av diskusjonen. Han kaller sin religion vitenskap, men det stemmer ikke helt i og med at den vitenskaplige metode innebærer at man hele tida må være åpen for at ny viten kan endre den gamle. Jeg får litt lyst til å spørre ham om han mener at vi i dag er i besittelse av den hele og fulle sannhet om alt. Hvis ikke, skjønner jeg ikke hvordan han kan uttale seg så skråsikkert om den del ting.
Fra den siden ("hedning-siden" :p ) kan også Bertrand Russells essay "Why I Am Not A Christian" nevnes.