Bokelskere.no

NB! Inneholder små ubetydelige bruddstykker av informasjon fra boka, men vurderer det til å ha lite å si for de som ikke har kommet dit ennå - la meg vite det hvis dere er uenig, så skal jeg sette den under spoiler alert...

Har kommet til kapittelet "En vinternatt i prestens brevkammer" og fortolker det dithen at det nok ble tidlig vinter der i sekstenhundreogbrødmangel. Jeg prøver nå å filosofere meg fram til når dette var. De sa året før at det var 17 år siden Christian IV døde (som var i 1648), da må dette være i 1666. Frosten hadde alt vart i fire uker siden 19. søndag i Trinitatis, så kaldt at det rimet på innsiden av veggene... Det gamle kirkeåret startet med 1. advendtssøndag og sluttet med 26. eller 27. søndag i Trinitatis, avhengig av hvor tidlig påsken var det året. Pinse ble også kaldt Trinitatis. Pinse faller en eller annen gang mellom 10. mai og 13. juni. Har ikke klart å finne ut når påske/ pinse kan ha vært i 1666 ennå, men siden jeg har sett i gamle slektsdokumenter at det sjelden var en 27. Trinitatissøndag, kom dypfrosten til An-Magritts rike kanskje tidlig i oktober! Brrr!!!

Som en kuriositet er datoen i dag (7/11) i gamle tiders kirkekalender tredje søknedag etter 22. søndag i Trinitatis, og i år hadde vi en pinse som var omtrent midt i mellom av tidligste og seneste tidspunkt.

Den Julianske kalender over kirkelige høytider, i bruk frem til 18. februar 1700:

1666:

• Påskesøndag (Dominica Sancta) falt på 15. april.
• Pinsedag (Pentecostes) fant sted på 3. juni som også Ellen nevner.
• Treenighetssøndag (Dominica Trinitatis) falt på 10.juni.
• og den 19. søndag etter Treenighetssøndag (Dominica Trinitatis) fant sted 21. oktober.

1665:

• Treenighetssøndag (Dominica Trinitatis) falt på 21. mai.
• Den 19. søndag etter Treenighetssøndag fant sted 1. oktober.

At det var uvanlig med fire uker frost allerede fra 1. oktober er også mer trolig enn fra 21. oktober.

Jeg er tilbøyelig til å tro at vi fortsatt befinner oss i 1665 i det kapittelet du nevner, og jeg må innrømme at jeg er litt forvirra med hensyn til tidslinjen i An-Magritt. Kun to steder oppgir Falkberget årstall; 1663 og vinteren 1665. Deretter må vi følge årstider og andre henvisninger til hvilke år vi befinner oss i.

For å bruke "nyperoseplantingen", så innbiller jeg meg at den fant sted vår/sommer 1665. Ingenting tyder på at det hoppes over et helt år i mellom disse kapitlene, men jeg kan ta feil.

Kapittelet "En vinternatt i prestens brevkammer" som du henviser til, tenker jeg er høst/vinter samme år. Beviset på det kommer i kapittelet "Første hevn" hvor det står i tredje linje:

Ved St. Hans sto en blomst i berghamrene ovenfor Kiempeplassen. Har den flyktet sin veg? Ja. Til himlen!

Hadde begivenheten funnet sted året før, så hadde kanskje formuleringen vært annerledes, tenker jeg.

Kapitlene fra "Oksekjørersken" til og med "Lazaronen i den blåmalte hussleden" tror jeg finner sted innenfor samme år; 1665. Deretter og ut boka er jeg enda mer usikker.

Noen har nevnt Trinitatis; Treenighetssøndagen som det finnes fotnote på i kapittelet "Garp-Magritt", i min utgave på siden etter kapittelet begynner. Jeg har gått igjennom årene fra 1665 til 1675 og ingen av de årene faller Trinitatis på 27. mai. Det behøver ikke være Falkberget selv som har laget den fotnoten, bare for å ha sagt det.

Hva tenker du og andre?

Ja, det du skriver om 1665 passer jo med det jeg forsøkte å finne utav, for fra boka begynner å fortelle om An-Magritt femten år gammel og til det punktet, går det drøyt ett år. Bare det at jeg oppfattet det som at An-Magritt var femten i 1665 og dette altså ble året etter. Kaldfrost fra tidlig oktober var det jeg regnet meg frem til, ja. Nyperoseplantingen var helt klart samme år, så jeg tenker du har bevist at det tenkte året var 1665. Skal akkurat til å begynne på Guds leilendinger, og litt tidligere syns jeg å huske en tidsangivelse på 3 mnd, som jeg muligens husker feil, for malmkjøringa skulle begynne tre uker etter allehelgensmesse, altså fortsatt i samme år. Skal se om jeg finner ut når året går ut og skrive det her. 27. mai for en Trinitatis er fra Eiliv Grues ordliste, så da vil jeg tro den er feil dersom det er originalkilde du har konsultert - og det vil jeg tro du har gjort, Gretemor.

Tusen takk for oppklaring! Jeg har hatt litt å drive med, så jeg har fått lest litt, men ikke tatt meg tid til å undersøke noe mer...

Bare for å fullføre. I 1666 var det svært mye uroligheter og opprør blant bergverksfolkene. Jeg henter fra Norges historie redaktør Knut Mykland, bind 7, J.W. Cappelens forlag side 278:

"Røros var uten tvil det største urosenteret, med store og dramatiske konflikter både i 1666, 1670 og 1682. Urolighetene i 1666 ble innledet med en klage fra bergverksarbeiderne til stattholderen over den måte Joachim Irgens drev verket på. Provianten var urimelig dyr, og deres lønn stod «inde over år og dag». Bergmester Tax kunne bekrefte at den gamle kammertjener skyldte arbeiderne 9700 riksdaler og bøndene 15000 riksdaler, og at det hersket «unbegreiflichen Jammer» blant bergfolkene og bøndene. Da klagene ikke førte fram, drog 200 arbeidere til Trondheim for å beslaglegge 200 skippund kopper som tilhørte Irgens, og etter sju ukers opphold i stiftstaden oppnådde arbeiderne å få utbetalt sine tilgodehavender. Tilsynelatende hadde arbeiderne vunnet. Men på Røros ble det ikke bedre.

Det gir brev fra bergmester Tax til direktør Christian Arnisæus et klart vitnesbyrd om: «Jeg fornemmer med største forundring hvorledis de fattige bergfolk udi adskillige måder under Eders kommando bliver ganske utilbørligen og uforsvarligen trakteret (...)» med avsetting fra deres arbeid, hugg og slag, innslagning av deres vinduer, udkastning deres ringe midler og deres husværelser, udtagelse deres fattige quider og børn, så de udi slud og sne må fare husvild og ligge udi skog og mark.»

Denne hendelsen i Trondheim i 1666, finner jeg det besynderlig at Falkberget ikke har nevnt om det ikke har gått meg fullstendig hus forbi.

Tusen takk for fyldige og interessante innlegg. Dere beriker min lesing!

Denne hendelsen i Trondheim i 1666, finner jeg det besynderlig at Falkberget ikke har nevnt om det ikke har gått meg fullstendig hus forbi.

Dette tror jeg at jeg kan oppklare, gretemor. Det er ikke "våre" gruvearbeidere som drar til Trondhjem i 1666, men arbeidere fra Røros. Falkbergets modell for Cornelia smeltehytte er Tamlaget smeltehytte i Gauldalen (i Ålen) noen mil nord for Røros.

Det ble etter hvert funnet kobber og bygd gruver og smeltehytter utover et stort område rundt Røros. Alle lå under det mektige Røros kopperverk. Hele området som gruvedriften omfattet, er i dag vernet som et verdensarvsted av UNESCO. Mer informasjon her. Hvis du trykker på lenken om avskoging, vil du finne "vår" smeltehytte i Ålen.

Jeg synes det er rart uansett. Falkberget nevner jo andre historiske begivenheter. Røros var ikke så langt unna og de var jo bergverksfolk alle sammen.

Det er vel ganske enkelt slik at Falkberget skrev romaner og ikke historiebøker. Romanforfattere "bruker" historiske begivenheter som poeng i forhold til handlingen, og her har vel Falkberget valgt å rette søkelyset mot andre begivenheter enn dette. I Nattens brød er det de pliktarbeidende bøndene som er i fokus, og An-Magritts kamp handler mest om å bevisstgjøre sine medmennesker om hva som er viktigst: Penger eller brød.

I kapitlet Luzifers søndagsnattbarn får bøndene en periode fullt oppgjør. Det går mange rykter om hva dette kan skyldes, og noen tror Hr. Jens står bak. Kan det være at det har en sammenheng med opprøret på Røros? De har jo ikke tilgang til andre nyheter enn det de får som rykter eller offisielle uttalelser fra "øvrigheta".

Du verden, jeg blir imponert! Jeg har ikke gått igjennom dette særlig systematisk, så jeg kjøper det du sier, Gretemor :-)
Jeg har nettopp lest kapitelet Guds leilendinger hvor "kvikksølvet gikk over i fast substans", altså minus 38,83 grader Celsius. Det er mye kulde og elendighet i boka, men det stemmer antakelig at det var usedvanlig tøffe forhold. Det går for eksempel fram av denne artikkelen at perioden mellom 1550 og 1850 kalles "Den lille istid" med mange uår.

Både i An-Magritt og Christianus sextus refererer Falkberget til tre sammenhengende vintre, tre år da snøen ikke tinte og isen ikke gikk. Dette harmonerer med beskrivelsen av "Den lille istid". Ikke bare var vintrene beinkalde, men også forsommerene og sommerene.

Jeg er også der nå... Føyer til denne artikkelen også.

På bergstaden.org kan jeg lese at arbeidsåret var delt inn i 13 måneder og hver måned hadde 28 dager.

I følge Olav Heskestad kalender var "pinse", dvs. 1. pinsedag, i 1666 den 3. juni. Men siden den gang har man jo hoppet over 11 dager i overgangen fra den julianske til den gregorianske kalenderen i februar 1700, og i hvilken grad dette er tatt hensyn til i kalenderen vet jeg ikke, men jeg tviler på det.

Takk Ellen, det var noe slikt jeg tenkte på! Den julianske kalenderen regnet ut påske og pinse på en annen måte enn det som gjøres nå, de fulgte Metons syklus, basert på månen. Og månen har samme syklus enten kalenderen var juliansk eller gregoriansk. Jeg har sett disse tabellene en gang før, men kunne ikke huske hvor jeg skulle finne dem. Vi kan nok trekke fra de 11 dagene den julianske kalenderen var på forskudd i forhold til den gregorianske, slik at pinsen falt på den 23. mai - en halv uke tidligere enn i 2012... (Jfr. "Gi os vore 11 Dage tilbage!") Årstidene i An-Magritt blir sammenlignbart med i år!

Hva dere vet og finner ut! Så lærerik og spennende tråd. Tusen takk til alle.

Eiliv Grues ordliste opplyser at "trinitatis" er "i treenighetstiden av kirkeåret, dvs. etter pinse". Han oppgir videre at den Trinitatissøndag som omhandles i An-Margitt, er 27. mai. Hvordan stemmer dette med det dere har funnet frem til, Wolfcat og Ellen?

En begivenhet eller hendelse på Trinitatis har jeg ennå ikke lest, så kanskje det er ett av de andre årene? Historien begynner såvidt jeg kan se i 1650, da An-Magritt var spedbarn. Siden innhenter vi henne når hun er femten, i 1665. Men datoen her ble litt gjetning, så det kan godt være at det stemmer med 1666...

Tilføyelse: I ordlista står det "Her: 27.mai" og dette kommer først på side 379 i utgaven Nattens brød: Samlede verker Aschehoug & Co 1951-59. Dermed tror jeg dette blir i 1667, ettersom dette er handling jeg ikke har lest ennå.