Bokelskere.no

Tita og Pedro elsker hverandre, men fordi Titas mor har bestemt at Tita aldri skal få gifte seg og at hennes skjebne er å ta seg av moren så lenge hun lever, kan de aldri få hverandre. I stedet gifter Pedro seg med Titas søster Rosaura, og håper dermed at han likevel skal få være i nærheten av Tita. Men han har ikke tatt høyde for gamlemors haukeblikk som er over alt ...

I mens tilbringer Tita sitt liv på kjøkkenet, der hun tryller frem de mest fantastiske retter. Man får inntrykk av at det mexicanske kjøkken utelukkende består av mat som det reneste afrodisium, slik effekten på enkelte tidvis er.

Underveis skjer de mest magiske ting, og selv etter at Titas gamle mor er død, fortsetter denne onde og strenge kvinnen å plage Tita med sine formaninger. Årene går og spørsmålet er om Tita og Pedro noen gang skal få forløst sin kjærlighet til hverandre.

Jeg ble svært skuffet over denne boka, som jeg synes tar vel mye av. Fortellerstilen er heller banal, og når ikke opp mot Isabel Allende da hun var på sitt beste. Til det er den for klisjefylt og språket er for lettvint. Det som var bra med boka tross alt, var at den var lest ut i løpet av en formiddag. Den kommer neppe til å sette noen varige spor hos meg.

Jeg har denne boka liggende et sted i hylla, etter at jeg litt ufrivillig "arvet" den av noen. Men jeg har aldri lest den. Ble heller litt irritert over omtalen av boka på baksiden. Skal dette være et kjærlighetstriangel? Jeg blir provosert av at en fyr gifter seg med søsteren til kvinnen han elsker for å være i nærheten av sistnevnte. Uten å ha lest et ord av boka har jeg umiddelbart mistet respekten for vedkommende.

Ei gammel historie forteller om Jakob, som giftet seg med Lea for å være i nærheten av Rakel. Her er det vel likedan.

Jeg hørte denne første gang som opplesning på radio og ble helt henført av Titas trolldom på kjøkkenet mens livet går sin gang rundt henne. Jeg syntes verken det var banalt eller klisjefylt, ei heller da jeg leste boka etterpå.

Mulig boka er godt skrevet, og siden jeg ikke har lest den, skal jeg ikke uttale meg om akkurat denne. Men generelt blir jeg veldig støtt av historier om utroskap.

Slik var fyrsteinntrykket mitt òg, men så begynte eg å sjå parallellane mellom samfunnet der og garden og heile Mexico og revolusjonen for hundre år sidan - og så vart boka mange, mange hakk betre: Ein stor roman om undertrykking og motstand! Her er kommentaren min.

Jeg husker at jeg så filmen for noen år siden, og ble fullstendig bergtatt!
Det gastronomiske, kulturelle og pasjonen var fascinerende samtidig som det var noe provoserende over det hele.
Senere gjorde jeg et halvhjertet forsøk på å finne boken, uten å lykkes.
Interessant at du gir boken 3. Kanskje lerretet var en bedre formidler av historien enn det boka er?

Jeg ante ingen ting om hverken bok eller film på forhånd, men fikk serere inntrykk av at boka/filmen var noe opphauset og litt "jippo". - Vel denne gangen var jeg i allefall ikke offer for bestselger-suggerering, den rett og slett traff meg som en chili midt i hjertet ;o)

Jeg har også sett filmen, og den var hakket bedre enn boka, synes jeg.

For øvrig er det godt mulig at jeg har vært litt urettferdig mot boka, fordi jeg ikke helt greier denne genren innenfor litteraturen. Dvs. jeg har intet imot magisk realisme, men i denne boka syntes jeg det tippet vel mye over. Jeg husker at jeg irriterte meg over språket, svulstighetene og klisjeene ...

Men igjen ... dette får stå for min regning. Ikke dermed sagt at boka ER elendig, objektivt sett ... Jeg skal være litt varsom med å trekke inn alder på leseren, men jeg ser ikke bort fra at jeg muligens ville likt denne betydelig bedre da jeg var en god del år yngre enn jeg er i dag ... ;-)

Jeg likte også filmen bedre enn boka. Men kanskje det var fordi jeg hadde sett filmen først. Jeg irriterte meg også over språket.

Og når det er sagt, er det ikke sikkert jeg hadde syns filmen var like god hvis jeg hadde sett den i dag!
Jeg tror ikke det er snakk om hvor berettiget man er til å omtale bøker eller ei, men hvor bøkene tar deg og hvor du står hen i livet.
Når du irriterer deg over svulstigheter og klisjeer mens du leser boka, er det jo høyst reelt for deg, samme hvor gode omtaler den får av andre. Punktum :o)

Oj! Really??? Kanskje jeg må lese denne om igjen? Jeg leste den for mange år siden og var veldig fascinert av den. Jeg elsket at hvert kapittel startet med en oppskrift på en rett som ble tilberedt i løpet av kapittelet. Nå er det vel flere forfattere som siden har gjort noe liknende, men da jeg leste Laura Esquivel var dette grepet nytt for meg i hvert fall. Jeg syntes boken var en sjarmerende blanding av eksotisk mat og kultur og håpløs kjærlighet. Likte den svært godt, jeg!