Toppledelsen i Statoil vurderer prøveboringer utenfor Lofoten i det som er planlagt å skulle bli Lokefeltet. For å få klarsignal for å sette i gang, er det mange brikker som må falle på plass. Regjeringen må snakkes rundt, miljøvernerne må holdes på armelengs avstand, de tillitsvalgte og HMS må tilfredsstilles, og sist men ikke minst: media må tekkes! Her står nemlig mye på spill; prestisje, fett betalte jobber, makt og mye penger. Det er mao. duket for maktspill i landets mest pengesterke konsern!
I makt- og intrigespillet som følger, har ikke alle like rent mel i posen. Stråmenn trekker i tråder, og en mann med dekknavnet Jarlen driver utpresning overfor dem han har noe på for å sikre at alle danser etter hans pipe. Ingen vet hvem han er. Feller legges ut slik at utvalgte syndebukker får hele skylden dersom noe skulle gå galt ...
Denne boka var både spennende og fascinerende! På enkelte punkter minner den en del om "Wonderboy" av Henrik H. Langeland, bare at det i herværende bok er offshore-miljøet som skildres. Og midt i spenningen var det fornøyelig å lese om livsstilen til menneskene på maktens tinder - et miljø der dyre vaner er en selvfølge og hvor selv Birkebeinerrennet kan få uante karrieremessige konsekvenser, på godt og vondt ...
Viser 3 svar.
Nå har også jeg startet på boka Brent B. Enig at den minner om "Wonderboy". For meg som bor i nærheten av Stavanger og selv tidligere har jobbet i oljerelatert virksomhet så er også det et moment som gjør boka til noe mer enn en "vanlig" krimbok. Dette er Erik Grønners første roman og jeg er spent på oppfølgeren: "Klima X" (utgitt 2009) som nå settes opp på ønskelisten. Anbefales til andre krimelskere som liker å lese om og fra mer "hjemlige" forhold.
Dette er virkelig en av de bedre norske krimbøkene jeg har lest i nyere tid! Derfor forunderlig at ikke flere har fått øynene opp for denne forfatteren ....
At ikke flere har fått øynene opp for denne forfatteren........kan muligens skyldes at han stemningsmessig blir for tung på labben, som var mitt definitive inntrykk da jeg prøvde meg på de første sidene av boken. Jeg blir ikke på lag med forfatteren da jeg bombaderes med kald rasjonalitet, og det på tross av en korrupsjons-jagende journalist-kvinne på buisnessclass hos SAS og et lite gløtt av ung kjærlighet i Trondheim, - så blir miljøskildringene allikevel slik at det utvikles en kald distanse mellom leser og handling. Lysten til å lese videre blir klippet av, - der i mitt eget følelsesapparat; jeg vil rett og slett ikke få frostskader med videre lesning. Dermed hoppet jeg tidlig av.