Det var med stor spenning jeg kastet meg over denne boka, som er utgitt av Arneberg forlag - et forlag jeg så langt har fått mange og svært gode leseropplevelser fra. Boka ble utgitt 20 år etter forfatterens død, og selv i dag er et uvisst hvorvidt forfatteren ville ha ønsket en utgivelse.

Boka handler om ungpiken Grady som sommeren 1945 velger å bli hjemme i New York, mens foreldrene drar på ferie til Europa. Dermed kan hun dyrke sin forelskelse i Clyde, et valg foreldrene neppe ville ha bifalt dersom de hadde kjent til romansen.

Foreldrene er imidlertid lykkelig uvitende om hva datteren foretar seg mens de er borte. De planlegger datterens debut i New Yorks selskapsliv, og lever fremdeles i den forestilling at datteren er svært så uskyldig.

Romansen med Clyde utvikler seg til noe lang mer alvorlig enn en uskyldig sommerflørt. Samtidig leker Grady seg med Peter, en gutt fra hennes eget sosiale sjikt. Peter er svært forelsket i Grady, og hun nyter dette til fulle ...

Boka holder et meget høyt litterært nivå. Capote strør om seg med metaforer, uten at dette noen gang opplevdes platt. Tvert i mot bidro det blomstrende språket til at lesingen ble en nytelse! Det er også fascinerende at en mann som Capote, med det livet han tross alt førte, presterte å skrive en så vakker roman - riktignok hvor tragedien hele tiden ligger på lur. Når jeg likevel ikke gir full skår til denne boka, er dette fordi det er noe uforløst ved historien på slutten - som om han egentlig ikke ble ferdig med den.

Godt sagt! (2) Varsle Svar

Viser 1 svar.

Faktisk ble han ikke ferdig med den. Han forteller selv at han strevet med den mens han var på sommerferie hjemme i Alabama, og følte han ikke fikk riktig liv i den. Så gikk han seg en tur langs bekken, passerte en mølle, og plutselig stod barndomsminnene lys levende for ham, samt boken han ville gjenskape dem i. Han gikk hjem og begynte på "Andre stemmer, andre rom" samme kvelden, og den ble jo gjennombruddet hans. Jeg også synes slutten virker brå og helt uforløst i "Sommeroverfart". Dessuten stusser jeg på at en 17, nesten 18 år gammel jente på den tid skulle ha en affære uten frykt for å bli gravid. Riktignok ingen sak å betale for abort for en jente som Grady, men hun ville jo da vært avslørt for familien sin, som ville mistet all respekt for henne. Min mor kjente to som tok livet av seg fordi de ble gravide uten å være gift, så dette var en virkelig, virkelig alvorlig sak som tankene hennes ville kretset om hele tiden.

Godt sagt! (1) Varsle Svar

Sist sett

marvikkisHenrik  Holtvedt AndersenAlexandraIngunn SAvaKirsten LundWencheHarald KCathrine PedersenJanne Kristin HøylandTralteAnniken BjørnesTanteMamieLilleviAnette Christin MjøsJulie StensethVannflaskeEivind  VaksvikKarin BergEli HagelundReadninggirl30lillianerBjørg L.VariosaBeathe SolbergLene AndresenTor Arne DahlBente NogvaHanneAkima MontgomeryChristofferSverreElisabeth SoleimTatiana WesserlingAnn-ElinSynnøve H HoelHilde VrangsagenJarmo LarsenReidun VærnesAstrid Terese Bjorland Skjeggerud