I denne første boka i Nygårdshaugs serie om Fredric Drum, befinner Fredric seg i vindistriktet St. Emilion i Frankrike. Som gourmetkokk og restauranteier er han svært opptatt av det beste av vin som Frankrike kan by på når han skal gjøre vinoppkjøp.
Fredric havner midt opp i en forsvinningssak. Intet mindre enn syv mennesker har forsvunnet i løpet av relativt kort tid, og nokså raskt ser det ut til at Fredric skal bli det neste offeret. Han aner ikke hvem som puster ham i nakken, men at det har noe med vinindustrien å gjøre, er han temmelig sikker på.
Tidvis var boka spennende, men historien er for syltynn til at det virkelig ble action. Plottet sto dessuten ikke til troende. Jeg har dessverre ikke lest bøkene i kronologisk rekkefølge, men av dem jeg har lest så langt er i alle fall dette den helt klart dårligste.
Viser 10 svar.
Har lest to av bøkene, - de to første,- og denne var klart dårligst. Pluss for morsom hovedperson og gode kunnskaper om bl.a vin. Tror ikke jeg kommer til å lese resten av serien.
Enig i at dette var i tynneste laget, ble på en måte ført tilbake til 50-tallet i måten han bygget opp historien på og faktisk også skrivemåten.
Synes videre at han har vært heldig som fått gitt ut boken med bakgrunn i at det må jo være begrenset med folk som er interessert i årgångsvin med navn de fleste ikke makter å uttale.
Likevel var boken morsom og lettlest, han har evnen til å skrive fengende, (også om temaer som for meg er totalt uinteressante), jeg ville vite hvordan det endte.
Jupp, denne var ganske tynn. Mistenker at forfatteren var mer interessert i å skrive om vin og frankrike enn å skrive en krim.. men syns allikevel boka var underholdende og støtter en firer :-)
Mitt første møte med Nygårdshaug, må si jeg ble skuffet. En syltynn historie, slik du sier. Kjedelig og søkt, etter min mening.
Du burde ikke gi opp Gert Nygårdshaug som følge av denne boka. Han har så mange mye bedre bøker. Jeg liker ikke bøkene om Fredrik Drum, men er veldig glad i flesteparten av de øvrige bøkene hans.
Som deg så ble også jeg skuffet over Honningkrukken. Jeg ble ikke trukket skikkelig inn i historien og ble også mektig irritert over forfatterens bruk av franske ord og utrykk. Leser jeg en bok på norsk, da forventer jeg at den faktisk skrives på norsk. Selvsagt bør navn skrives på språket fra stedet der historien utspiller seg, men øvrige ord og utrykk mener jeg bør skrives på norsk.
Hvilken bok av Nygårdshaug syns du jeg bør prøve å lese da, for å rette opp bildet?
Mengele Zoo, Himmelblomsttreets muligheter og Afridites basseng er blant mine favoritter. De bør leses i sammenheng. Jeg liker best den første og den siste. Klokkemakeren er en annen favoritt hos meg. Lykke til.
Takk for tipsene - jeg skal ta var på dem - han får nok en sjanse til, etter hvert!
SPOILER ALERT! (neste avsnitt) Jeg hører boken på lydbok nå. Er litt skuffet. Det tok lang tid før historien kom i gang, og midt i vurderte jeg å avbryte - historien kom aldri videre, og jeg savnet spenning. Nå er jeg nettopp ferdig med nest siste CD, bare en cd igjen, og endelig har spenningen begynt.
Fredrik har vært inne i bygningen for å hente den savnede jenten, og hun er nå forlatt i den lille grotten mens han løper etter hjelp. Jeg er spent på å høre videre; Få løsningen på mysteriet og høre hvordan det går med hans Franske flørt til slutt. Men, det er også litt deilig å være ferdig snart også, begynner å bli litt lei mr Fredrik Drum.
Jeg synes Honningkrukken var helt ok. Lettlest og underholdende. Er akkurat ferdig med den neste boka i serien "Jegerdukken" og må si at jeg likte den bedre. Fluefiske og natur faller visst mer i smak enn vinsmaking i Frankrike.
Sist sett
