Bokelskere.no

Ute i ødemarken i Nordlands ville natur bygger Isak Sellanraa seg en gård helt fra grunnen av og med sine egne hender. Han er en enkel sjel og ikke den mannen bygdens kvinner står i kø for å få. Derfor faller det naturlig at det er nettopp han som gifter seg med Inger, en kvinne med hareskår. Inger er en flink og driftig kvinne, som er i stand til å få maksimalt ut av lite. Hun og Isak har ingen hjelp utenfra, men klarer seg utelukkende av det som jorden måtte gi.

Den dagen Inger føder en datter med hareskår og tar livet av spedbarnet fordi hun ikke orker å gi datteren samme skjebne som henne selv, blir et vendepunkt i hennes og Isaks liv. Inger blir nemlig oppdaget og må sone sin straff.

I årene som følger forsøker Isak så godt han kan å livberge familien. Oline, etter hvert en forhatt kvinne, bor sammen med ham på gården i disse årene.

Men så kommer Inger hjem igjen - sammen med en datter hun fødte mens hun satt inne - og hun er annerledes. Ikke bare har hun fått operert hareskåret, men hun er blitt en bydame som kan lese og sy. Og dessuten er hun blitt en beleven kvinne, og folk fra bygda strømmer til.

Isak føler seg truet. På den ene siden er han fascinert av Inger, men mest av alt ønsker han seg sin gamle kone tilbake. En kone som ikke sa stort, som gledet seg over de små ting.

I mellomtiden følger vi barnas utvikling. Eliseus som håper han skal gjøre karriere i byen, den hjemmeboende sønnen som ønsker å følge i farens fotspor ... Grøften som oppstår mellom Eliseus og hans enkle foreldre, beskrives mesterlig. Prisen for å gi et barn en høyere utdannelse i datidens målestokk, var høy idet avstanden mellom dem til slutt ble uoverstigelig.

"Markens grøde" er intet mindre enn et mesterverk av en roman. Det er så mange lag i denne historien at det ikke er enkelt å skulle beskrive dette med få ord. Den fikk da også Nobels litteraturpris i 1920.

Nå skjønner jeg endelig ovasjonene! For en historie! Etter at man har kommet forbi de innledende - rydde, pløye, så, høste, skjønner man etter hvert at dette er en historie med flere lag! Selvfølgelig er det en hyllest til den staute nybrottsmannen - bonden, eller markgreven - han som vet å utnytte, men også ta vare på jorden og bygge landet. Men historien handler jo om så mye mer. Om håp, takknemlighet, om tålmodighet, og sist men ikke minst, om det å se det store i det lille. På mange måter minner Isak Sellanrå meg om Markus i "Kilden". I vårt moderne samfunn blir kanskje disse menn betraktet som "små","enkle" menn, kjedelige, noe Inger også uttrykker til tider. Mon tro om vi ikke har noe å lære av dem likevel? Som for eksempel medmenneskelighet, tålmodighet, forståelse, takknemlighet og optimisme, tross alt? Boken peker vel også på faren for hybris - hva skjer med de som får smaken på bylivet med alle dets krav? Nå er jo historien skrevet på en annen tid for en annen tid, men likevel - hovmod står for fall også nå... Ja, her har vi virkelig en historie med flere lag, men hvordan vi leser og tolker er selvfølgelig opptil hver og en av oss (selv om Hamsun helt klart hadde en agenda). Stikkord for meg er imidlertid både tålmod, hovmod,misunnelse, optimisme, feminisme, det å kunne se det store i det lille, samt det å skjønne at i lille Norge skjedde det samme som vi med rette fordømmer i andre land, nemlig barnemord i en større skala.

Som sagt, en enkel, men likevel dyp historie - om et Norge i en brytningstid, men også om de ulike menneskene - deres liv og følelser.

Å, så morsomt at du har fått lest denne perlen av en bok! Jeg kunne med fordel ha lest den enda en gang, og oppdaget enda flere lag i historien!

En ting som gjorde et sterkt inntrykk på meg da jeg leste denne boka, og som fikk meg til å tenke var følgende: Hver generasjon vil gjerne fremover, stige opp på den sosiale stigen. I motsetning til f.eks i Amalie Skrams bøker, får de fattige i Hamsuns bøker en sjanse til å komme seg opp og frem. Men spesielt i denne boka kommer det så tydelig frem hvilken pris hver generasjon betaler for å få barna sine opp og frem. For det vokser jo frem en avgrunn mellom foreldrene og barna. Og så prøver de så godt de kan å jekke dem ned, få dem tilbake - og så går ikke den sosiale veksten fremover likevel. Om du skjønner hva jeg mener ...

Jeg tror at jeg om ikke alt for lenge må lese denne boka om igjen. Ditt innlegg ga meg lyst til dette! ;-)

Skjønner godt hva du mener, og ja, dette er jo en viktig del av boka også. Du får sagt det så fint! Veldig glad for å ha fått lest boka, som selvfølgelig var etter gode tips og innspill fra deg/dere bokelskere! Ville vært et tap og ikke ha fått den med seg...

En god oppsummering, jeg savner dog noen ord om Geissler. En figur jeg identifiserer meg sterkt med og som blir den gode hjelperen på veien mot velstand og respekt som "markgreve". Ved Geissler har Hamsun skrevet seg selv inn i romanen har det blitt hevdet!