Bokelskere.no

Litt på siden kanskje, men i går leste jeg: Nå kjøpte også Kiempen okse - en utgammel enhornet stut. Jeg har mange ganger passert Kristofer Leirdals skulptur av An-Magritt og Hovistuten utenfor Ila-kirka i Trondheim, men kunne ikke huske at den hadde bare ett horn. Så fant jeg i dag dette bildet som viser at den her har to horn:
Bilde
Er det noen av dere som vet om det etter hvert opptrer en annen okse i historien? For det kan da ikke være slik at kunstneren ikke har lest boka før han laget skulpturen...?

Jeg kan nok ikke oppklare dette :-)
Hvor langt er du kommet? I det rørende kapitlet "Også dyrene skal dø ---" mister An-Margitt stuten sin. Senere sparer hun til en ny, det er kanskje den som har ett horn..

Ang. den fine skulpturen i Ila i Trondheim. Denne sto først i Prinsens gate, vis avis kinoen. Det var mye diskusjon før den endelig fant sin plass, foran Ilen kirke - en kirke som betø mye både i An-Margitts og Falkbergets liv. (Skal gi An-Margitt og stuten ekstra oppmerksomhet når jeg om kort tid er på de kanter:-)

Her har jeg tabbet meg ut :-)
Johan Falkberget giftet seg i Ilen kirke, der statuen av An-Magritt og Hovistuten står. Men på An-Magritts tid, var den ingen kirke her. Den ble innviet i 1889.

An-Magritts kirke er Vor Frue kirke, en steinkirke fra 1400-tallet midt inne i byen. Vår Frue Kirke er en av Trondheims eldste bygninger. Den var i middelalderen viet til Jomfru Maria. Tårnet og den vestre halvdelen ble oppført på 1600- og 1700-tallet, men den østre halvdelen er identisk med middelalderens Mariakirke fra slutten av 1100-tallet.

Kirken har flere ganger vært hjemsøkt av brann, men gjenoppbygd hver gang. Til å bygge kirketårnet ble det brukt stein fra klosterkirkene på Tautra og Rein. Vår Frue park, som omkranser kirken, var kirkegård helt til 1830-årene.

På korhjørnet (mot øst) står en utvendig inskripsjon fra tiden da kirken ble oppført:
"Hin helga Maria á mik – Biorn Siguarsson gerðe mik". Det er gammelnorsk og betyr: Den hellige Maria eier meg – Bjørn Sigvardsson gjorde meg. Vår Frue kirke er en fin og spesiell kirke, som har kommet i skyggen av den mektige Nidarosdomen, like i nærheten.

I Ila, ikke langt fra An-Magritt-statuen, lå byporten inn til Trondheim. Her bukter Nidelva seg slik at det blir et smalt nes mellom Nidelva og fjorden, kalt Nidareid. Dette er den eneste atkomstveien inn til Midtbyen over land. Her lå byens festningsvoller mot vest, Skansen. Det har vært forsvarsverker her siden ca 1170, opprinnelig en treborg med palisader. I 1640-årene ble det bygd bastioner som vi ser rester av i dag. Her var byporten inn til Trondheim - fra middelalderen til 1858.
(Kilde: www.trondheim.no)

Både An-Magritt og Kristin Lavransdatter red ned Stenberget, over Nidareid og gjennom denne byporten inn til Trondhjem.

Da har du allerede oppklart det, Lillevi. Dette står på s. 17 i min utgave (Den norske bokklubben 1974). Så da er det nok den nye som har to horn :D

Ja nettopp! Dette har jeg jo lest.... og i kapitlet jeg nevnte, omtales hornet i entall...
(Så godt at vi hjelper hverandre :-)