Karakterene i boka synest jeg manglet dybde og de ble veldig overfladiske. Det eneste som gikk i dybden og som ikke var overfladisk var Elviras Spiseforstyrrelse og depresjon. Det gikk så dypt at på mange måter virket boka mer som en selvbiografi. Store deler av boka dreide seg bare om hvordan Elvira kjempet med problemene og veien ut av problemene. Når karakterene og kommunikasjonen var overfladisk så skjedde det noen ganger valg og utvikling som var veldig brå og unaturlig. Det er også nevnt noen ting i boka som jeg mener er viktig og som burde ha mye større plass i boka. Det er heller ikke lurt at Hovedpersonen står for noe helt annet enn i bok nr. 2 uten god begrunnelse og utvikling. Boka hadde nok blitt bedre hvis de hadde kuttet ut litt av Elviras problemer og gitt heller mer dybde til karakterene og det jeg savnet i boka.
Språket var enkelt og veldig rett fram. Men her er det også ting jeg vil peke på. Noen setninger var ufullstendige. Enten at et ord (eller flere) manglet eller så kom det ikke tydelig fram nok hva forfatteren ville si med. Noen setninger kunne ha vært skrevet bedre og blitt forkorta istedfor for å bruke haugevis av adjektiver. Det er heller ikke lurt med gjentakelser, i hvertfall ikke i samme setning.
Dette hørtes ut som skikkelig slakt. Men helt slakt får den ikke. Man kommer tett inn på Elvira`s problemer. Man får en unik og troverdig innsikt i hvordan det er å leve med sykdommer. Jeg føler at jeg har lært noe av boka. Så det som er negativt med boka var også det som var positivt med boka. Ellers var boka helt grei selv om den hadde vesentlige mangler. Så var forsida fantastisk nydelig<3
Sist sett
