Myhre skriver ærlig på en måte jeg ikke har oppfattet i en roman før, i det at hun forteller noe som gir leseren en assosiasjon, for så å beskrive hvordan det egentlig oppleves. På den måten tydeliggjør hun for meg rollene vi spiller og hvor vanlig det å bygge opp et veldig gjennomtenkt image av seg selv overfor andre har blitt. Jeg fikk noen ahaopplevelser rundt det. Ellers skildrer boken litt av livet med en spiseforstyrrelser på en måte som gjør at andre skjønner sykdommen bedre. Jeg liker at jeg kjenner igjen hendelser og betraktninger fra bloggen, men at de blir fortalt i en annen kontekst. Denne boken ga meg mye og anbefales.
Sist sett
