Dette er den beste boka Per Petterson har skrevet til dags dato. Han kommer langt inn i sjelen på hver av personene i boka, som hver for seg er så troverdige i hver sin skjebne. Gleder meg til å høre hva andre lesere synes.
Viser 11 svar.
Herlig bok, rett og slett. Det er så mange som har så mye godt å si om denne boka og jeg er så hjertens enig. En flott leseropplevelse.
Har den ulest i hylla. Gleder meg veldig.
Jeg er blitt utrolig fascinert av personene i "Jeg nekter". Dette er så inderlig beskrevet. Både samfunnsbeskrivelsen og personbeskrivelsen går rett inn. Har lest bøker av Petterson før, men ingen av dem har grepet meg som denne.
Har nettopp avsluttet boken, plutselig var det slutt - litt brått, vil så gjerne vite mer om hvordan det går med Tommy og Jim. Kom Tommy fram til Ulvøyabrua? Hva skjedde? Dette er en av de beste bøker jeg har lest i år. Her skildres vennskap på godt og vondt, det sagte og usagte, det du begriper og det du ikke får taket på. Barndom, ungdom og oppvekst preger livene deres, forholdet til nære relasjoner og deres mulighet til å etablere gode liv. "Jeg nekter" er en alvorlig bok, utrolig velskrevet, den tar et solid "tak" i leseren og det er umulig å legge den fra seg. Handlingen har levd i meg noen dager, også når jeg har lagt boken fra meg. Jeg elsker språkdrakten, så rett fram og lett tilgjengelig, men også detaljert. Hverdagsliv og trivialiteter skildres ned til minste detalj, jeg liker det. Alle personene i boken forteller sin historie med stor troverdighet. Dette har vært en stor litterær leseopplevelse.
En god omtale av en meget god og gripende bok. Takk til deg, Brit og andre som har inspirert meg til å lese den. Jeg har lest to - tre av Petterson før og mener Jeg nekter står i en særklasse.
Jeg ser at flere av dere har mislikt slutten, det gjorde ikke jeg. Jeg gråt.
Det eneste jeg har problemer med, er tittelen. Jeg ventet at den ville falle på plass til slutt. Det gjorde den ikke. Jeg har lest Ellens og Bjørgs interessante ordveksling om tittelen, om hvordan den kan tolkes. Jeg ser de poengene dere har, en form for trass i både Tommy og Jim, og som gir seg utslag.
Ja, det er i alle fall ei veldig god bok! Han viser oss at menn har følelsar (!), at dei deler dei med kvarandre - om enn ikkje med mange ord - slik Jim og Tommy gjer i ungdommen, seinare gjer også Jonssen (fosterfaren) det. Tommy er eit ekte løvetannbarn - ein som klarar seg mot alle odds. Eg trur det er takka vera Jonssen som tek i mot han, godtar han som han er og har trua på at Tommy skal klare seg. Han støtter Tommy og viser ekte omsorg og kjærleik. Tommy blir sterk og toler audmjukingane harn opplever som barnevernsbarn.
Jim blir ikkje forstått av mora, bl.a. så aviviser ho at han skal få besøk når han er psykisk sjuk. Ho åpnar seg ikkje for han, heilt til på dødsleiet held ho på hemmeligheiten om kven som er faren. Jim blir med overlegg skilt frå Tommy då han må begynne på gymnas lenger unna.
Korleis går det med Jim og Tommy? Eg håper at dette endar optimistisk og at dei to mennene finn tilbake til det gode vennskapet, at Jim ikkje døyr. Forfattaren seier ikkje dette rett ut.
Det eg syntes er noko av det beste med boka er miljøskildringane. Det blir "levande" personar fordi dei lever truverdige liv. Dette gjer Petterson ved å skildre livet så treffande - i akkurat passe små dosar.Det er humor i dei små detaljane - dei bur på Mørk - til og med bilen til Siris nye nabo ser kristen ut... Skildringa av snømåkinga var herleg - det måtte eg berre måtte sitere frå!
Jeg likte den også svært godt, som du sier troverdige personer som vi kommer inn i sjelen til. Om den er den aller beste han har skrevet vet jeg ikke, jeg holder kanskje en knapp på Ut å stjæle hester eller Til Sibir.
Jeg har også lest dem, men jeg synes denne er hakket bedre! Men smak og behag vet du!
Jeg har også likt alt jeg har lest av ham hittil. Jeg fikk: Jeg nekter i posten i dag og ser frem til å lese boka.
Jeg har likt alt jeg har lest av ham tidligere, så hvis dette er den beste boka, skjønner jeg at jeg må lese den også ;-)
Sist sett
