Eg er nesten redd for å sei det, men med berre fem minuttar lyttetid att av The Name of the Wind (og NO fann øyretelefonane mine det for godt å forsvinna!) er Rothfuss på veg til å passera Martin for min del. Eg er ikkje særleg god på fantasy, eg les helst det "alle" les i so måte, men Rothfuss altså... (*sett inn eit hjarte og eit lite sukk her).
Tolkien, derimot, tronar nok øverst enno, og kjem til å gjera det so lenge ikkje noko svært dramatisk skjer i enten min boksmak eller i fantasy-verda.
Viser 1 svar.
Jeg vet godt hva du mener. Rothfuss er noe for seg selv, og det du sier, er helt rett. Jeg klarer egentlig ikke forklare det, men han treffer akkurat der det skal treffes. Gotta love him.