Jeg er forsåvidt enig med deg når det gjelder dybden i skildringen av de to første generasjonene, men terningen landet på en femmer likevel. Delvis fordi jeg er imponert over en god debut, og delvis på grunn av den historiske beretningen fra et land jeg bare hadde vage forestillinger om fra før. Men der ligger kanskje svakheten også: Jeg tror forfatteren har hatt altfor mye på hjertet.
Å levendegjøre kvinneliv, trekke forbindelser til gamle indianermyter så vel som Montevideos demokratiske og kosmopolitiske fortid - pluss den blodige historien fra nær fortid, også i nabolandene. Det blir litt av et løft, - som hun ikke makter helt. Trass i alle innvendinger ble jeg altså likevel trollbundet. Og slutten var jo genial!
Er det forresten andre som har grublet over tittelen? Selv om "fjellet" i Montevideo ble forklart greit nok, er det uklart for meg hvilken forbindelse det hadde med selve historien.