Jeg hørte i radioen at 22. juli bøker selger dårlig. Skal du likevel lese en så mener jeg det bør bli denne. Dette er en viktig bok.
Var måten staten og kommunens hjelpeapparat behandlet familien Behring Breivik på tidlig på 1980-tallet vanlig for denne tida, vil jeg påstå at vi som vokste opp da var uten rettslig vern. Slik håper jeg ikke det var og er. Vi kan håpe at Behring Breivik familien var et av få unntak, men hjelpeapparatet bør ikke nøye seg med å håpe. Derfor bør dette også bli gjenstand for granskning, for å finne klare svar på hvor og hvorfor offentlig myndighet sviktet . Vi vet jo at det er for mange eksempler på meldinger om omsorgssvikt også i dag som ikke resulterer i hjelp til barna.
Forfatteren tar utgangspunkt i barndommen for å finne grobunnen for utviklingen av terroristen. Omsorgssvikt i tilknytningsfasen, manglende utvikling av empati og smerte, deretter en ungdomstid i stadig jakt etter et sted å passe inn. Stadige "avatarer" og forkledninger for å bygge en identitet på siden av seg selv. Så vet vi hvor det endte. Og forfatteren plasserer ansvaret hos ABB, der det hører hjemme. Forfatteren ser det politiske som staffasje, som noe allment å plassere en personlig vendetta og et personlig hat innenfor. Forfatteren tolker kvinnehatet som det virkelige prosjektet og knytter det til barndommen. Jeg mener han er modig som tørr å være tro i mot sin egen teori. Det er jo ikke sikkert han har rett, men hypotesen virker svært overbevisende.
Det boka ikke gir svar på er hvordan det er mulig å utvikle en så avvikende personlighet uten at det oppdages av omgivelsene. Og det finnes det kanskje heller ikke svar på.
Viser 4 svar.
«Aage Borchgrevink går dypt inn i det største og mest kontroversielle spørsmålet etter 22. juli: Hvordan kunne vestkantgutten Anders Behring Breivik ende som en av de verste terroristene i Europa etter andre verdenskrig?»
Dette er på ingen måte det største og mest kontroversielle spørsmålet etter 22. juli, not even close! Jeg toucher innom mange av de største og mest kontroversielle spørsmålene etter 22. juli i min debutroman «Politisporet», som kan lastes ned eller leses gratis på politisporet.no.
Du svarer meg, men jeg har ikke skrevet sitatet du innleder med. Hva er din teori?
Jeg skal ikke ødelegge påsken for folk ved å røpe noe av innholdet i «Politisporet», der nødvendigvis mine tanker om det du spør om luftes mellom linjene. Gå heller og les boken – linken har du i min forrige kommentar – og den påskekrimmen er 100% gratis!