Jeg prøvde virkelig. Leste mer enn jeg normalt ville gjort i en bok som ikke fenger meg i det hele tatt, bare fordi den fikk god omtale i Aftenposten. Hva som er så bra med boka, forstår jeg ikke. Didion skriver om sin døde datter. Men det hele er så på avstand (hvilket Morgenbladet anmerker i sin anmeldelse). Det står i baksideteksten at boka er rammende og rørende, men jeg ble dessverre verket rammet eller rørt.
Viser 1 svar.
Jeg er faktisk enig med deg. Jeg ble aldri dratt inn i denne fortellingen og jeg synes den var både gjentagende og springende på en gang. Helt annerledes enn hennes forrige bok.