Bokelskere.no

Dette er en sterk, modig, følelsesladet og åpenhjertig historie fra ei ung jente som evner å bli valgt inn i Afghanistans nasjonalforsamling, hvor hun taler "de høye herrer" midt imot. Resultatet blir ekskludering, dødstrusler og internasjonal berømmelse.

Jeg beundrer henne for at hun tar opp kampen hjemme i stedet for å rømme til utlandet, som kanskje mange ville ha gjort i hennes situasjon. Fra sitt skjulested i Kabul blir denne boken til, hvor hun ikke er særlig nådig i sine beskrivelser av spesielt USAs rolle i den såkalte "krigen mot terror." Side 292:

«Krigen mot terror» er en blindgate for folket i Midt-Østen, i Sentral-Asia og i Vesten. Bare en forenet bevegelse av mennesker kan gjøre slutt på denne tåpelige politikken. Jeg håper særlig president Obama vil forstå at flere soldater, flere bomber og en utvidet krig ikke vil løse noe som helst. Makt gir ingen rett, og krig skaper ikke fred. I Afghanistan kan vi denne leksen godt.

Side 268:

Flere amerikanske regjeringer på rad har plassert sine egne militære, regionale, økonomiske og strategiske interesser foran alt annet. (...) De pene ordene de kommer med om «menneskerettigheter», «rettferdighet», «frihet», «frigjøring», «demokrati», og så videre, er intet annet enn løgn. De tilkjenner ikke det afghanske folkets liv noen verdi. Og i så måte virker ikke Obama noe annerledes enn de tidligere herskerne i landet hans.

Hvis du har lyst til å vite litt mer om Aghanistan enn det som kommer frem i media, så er denne boken et svært godt alternativ.

Dette er utrolig lærerik bok, uten at det føles ut som du lærer. Du trenger absolutt ingen forkunnskaper om Afghanistan for å få noe ut av historien, du trenger ikke engang å være spesielt interessert i situasjonen på forhånd. Boken er så viktig for å forstå situasjonen i Afghanistan da den er fortalt fra afghanernes ståsted. Malalei Joya er  ett forbilde for alle kvinner i hele verden, så full av mot og styrke. Jeg synes faktisk dette er en bok alle jenter, kanskje spesielt de yngre, bør lese for å få litt perspektiv  på livet. For som Malalai selv sier

Overalt hvor jeg har reist, har jeg truffet fabelaktige forkjempere for kvinners rettigheter. For meg er det svært meningsfullt at kvinner som har så mye å kjempe for i sitt eget land, tar seg tid til å støtte Afghanistans kvinner. Denne solidariteten er et levende eksempel på at så lenge en av oss ikke er fri, er ingen av oss fri.

Det føles som hun sitter å forteller sin historie rett til deg og det skal mye til for ikke å bli engasjert. En fantastisk bok som forteller oss hvordan det egentlig står til i Afghanistan idag, uten filtrering eller vridninger fra media.

Utrolig nok har jeg ikke hørt om denne kvinnen før gretemor nevnte henne her inne. Er det bare jeg som er sløv eller har Norge vært for dårlige på å gi henne medieomtale?