Bokelskere.no

Sara Azmeh Rasmussen har skrevet ei fengende og interessant bok, basert på hennes eget liv.

Denne selvbiografiske boka gjorde inntrykk. Hun forteller om hvordan barndommen og oppveksten formet henne og førte henne fram til dagen da hun måtte reise ut av landet sitt. Hun kom til Bergen, der hun gikk på skole, og måtte prøve å forstå det vanskelige språket, og ikke minst måtte lære seg å innrette seg i dette kalde landet hun i begynnelsen forsto så lite av.

Den er også hyperaktuell akkurat nå, for Sara Azmeh Rasmussen er fra Syria, landet der regimet nå ser ut til å rakne fullstendig i sømmene.
Sara Azmeh Rasmussen kommer fra Damaskus. Hun er religionskritiker, feminist, aktivist og samfunnsdebattant. "Skyggeferden" ble lansert på selveste kvinnedagen 8.mars. Hun er vinner av Fritt Ord Prisen 2012.

Noen husker kanskje handlingen hennes på 8.mars-markeringen på Youngstorget i 2009. Da rev hun av seg den sorte hijaben, dynket den i tennvæske og tente på. Dette førte selvsagt til mange reaksjoner fra rasende muslimer, drapstrusler og internasjonal oppmerksomhet.

Fram til å bli integrert i Norge har hun hatt en lang og ofte vond og vanskelig reise. Boka er viktig. Den viser hvor vanskelig det kan være å forstå hvordan man skal klare å innrette seg i det norske samfunnet for en som kommer fra en helt annen kultur.
Du kan lese mer om livet hennes i fri tanke 2 2012.

Les boka hennes!

Er enig i at Sara Azmeh Rasmussen fremstår som et spennende menneske med en interessant historie. Dette har hun skrevet en roman om. Som roman synes jeg ikke Skyggeferden er veldig god og er overrasket over at den har fått gode kritikker. For jeg synes dette ble for enkelt. Hun går ikke i dybden av noen av romanfigurenes personlighet. Bokas tema er Sara og disse personene. Det er et tildels rørende portrett av faren og en får et inntrykk av moren, men utover det kjedet jeg meg fordi jeg følte forfatteren manglet språk til å gjøre meg kjent med de hun ville beskrive. Kanskje en selvbiografi hadde gjort seg like godt.

Ja, bokas tema er i aller høyeste grad Sara, om hennes barndom og oppvekst og veien fram til et voksent liv. Og beskrivelsen av hvor vanskelig det er å leve som jente/kvinne i en mannsdominert verden, ikke minst. Veien ut og vekk fra den verdenen, og opplevelsen av å komme til Norge, der hun måtte lære seg å forstå en helt ny kultur og et nytt språk, gjorde at jeg mener boka fortjener lesere. Jeg tror kanskje mange kan lære litt av det hun skriver om hvordan det kan føles å forlate alt man kjenner og komme til et helt fremmed land, der man må lære alt på nytt.
På sett og vis enig med deg i at en ren selvbiografi ville vært det beste her. Men jeg føler at boka er meget selvbiografisk slik den fremstår. Og jeg tenker meg at det er mulig at hun måtte skrive den slik hun har gjort for å få litt distanse og perspektiv til det boka handler om.