Fifty Shades of Grey - Fanget og Fengslende på tross av lettbeint språk
Hvem har vel ikke fått med seg "tidenes hurtigste mestselgende bokfenomen" - Fifty Shades of Grey? Mens diskusjonene om hvem som skal spille milliardæren Christian Grey i filmversjonen, har jeg lest meg gjennom de 557 sidene av bind 1 i trilogien.
Hva skal man skrive om en slik bok som er så omdebattert? Hva synes jeg egentlig og hva mener jeg? Anmeldere og bloggere , samt en del folk på bokelskere.no mener språket er platt og plottet forutsigbart. Andre mener den er utrolig spennende og vanskelig å legge fra seg. Når en bok selger så vanvittig mye og får slik omtale, måtte jeg bare lese boka for å prøve å finne ut hva hypen dreier seg om. At bøkene også har fått en enorm markedsføring, hjelper nok også godt på salget.
Kort om handlingen :
Litteraturstudent Anastasia Steele blir på kort varsel beordret av sin syke venninne Kate til å ta et intervju til studentavisa med den berømte unge milliardæren Christian Grey. Anastasia blir slått ut av hans blendende skjønnhet og sjarm, men gjennomfører intervjuet. Det slår noen gnister under intervjuet, og til sin overraskelse dukker Mr.Grey opp i butikken der hun jobber ekstra noen dager senere. Så blir det en date og flere følger..
Christian er ikke noen vanlig kjæresteemne, viser det seg raskt. Han ønsker ikke noe vanlig forhold heller. Han ønsker at Anastasia skal inngå en kontrakt med ham om SM-sex.
Anastasia synes Christian på mange måter er skremmende. Han er uforutsigbar, samt at hun vil ha mer av ham enn det han er villig til å gi. Han varsler henne tidlig i fasen at han ikke vil være noen bra mann for henne. På tross av varselslampene blir Anastasia hodestups forelsket i Christian og blir med på mer enn hun noensinne har drømt om at hun kunne. Også Christian, med sin mørke fortid og sider, overtrer noen grenser..
Boka er blitt kalt husmorporno og en sensasjon. I USA er den nok særdeles grensesprengende, ifølge det jeg har lest. Her hjemme er den kanskje ikke det. Mye er skrevet om SM-forhold, feks underholdningserien Emilies tid, som er skrevet av flere forfattere, som blant annet Anne B Ragde, May- Grete Lerum og Trude Brenne Larsen. Uforsking av sex i litteraturen er heller ikke noe nytt. Marques de Sade, Historien om O. Anne B Ragdes Bunnforhold for å nevne noe. Så hva er det med denne serien som selger?
Har det noe med tidsånden å gjøre, at det er mer stuerent å lese slikt? Det er ganske spesielt må jeg innrømme, at "husmorpornoen" lå på disken ved kassa på Narvesen når den kom ut. Når har bøker gjort det før? Det er nok lagt ned mye i markdesføringstrategien. Og at bøkene får dårlige eller middels anmeldelser er vel heller ikke nødvendigvis en ulempe, siden det da blir mer diskusjoner? Folk leser nå det de vil og blir nyskjerrige på, okkesom. Når det gjelder Fifty shades, kjenner jeg folk som ikke leser noe særlig bøker, som har kjøpt disse. Så noe pirrer de i folk.. Mulig det er de samme som leser Se og Hør?
Angående min mening om boka, så kommer den her. Jeg tenkte ganske tidlig at her må jeg lese boka ut fra denne type litteratur sine premisser. Anastasia er 21 år, og det er mye WoW! Faan! Bite seg i leppene, Han er bare Så vakker, osv i teksten.. Det er med andre ord en ganske muntlig tekst. Jeg tenkte at er må jeg lese ut fra en 21 år gammel forelsket jente sine tanker. Da funker det. Jeg greier faktisk å huske hvordan jeg selv var da jeg var i den alderen og hodestups forelsket. Og er samtidig glad for at jeg har modnet noe siden den gang.
Man får jo litt medynk med jenta. Men også med Christian. Selv om han er en kjølig arrogant fyr, har han helt klart sine sårbare sider, som vi får se mer av et stykke ut i boka.
Det er en del sider med sex, men de dukker ikke opp før etter ca 120 sider. Og etterhvert synes ikke jeg det blir det som blir mest interessant med boka. Det kan bli kjedelig med disse detaljerte beskrivelsene som ikke overlater noe til fantasien. I starten synes jeg også det ble ubehagelig å lese om kontrakten og hva han vil at hun skal finne seg i, og jeg lurer virkelig på hvorfor folk finner seg i slik fornedrelse og underkasting. Jeg kan forstå at det er mulig hvis man ser det som et slags rollespill, men at noen vil gå inn i denne rollefordelingen i månedsvis, i form av en slik kontrakt som omhandler mange sider av dagliglivet, samt å godta fysisk avstraffelse,er for meg vanskelig å forstå. Om det er vanlig, vet jeg ikke, da SM ikke akkurat er min kopp kaffe. SM-foreningen i Trondheim var nettopp i Adresseavisa for å verve medlemmer og de mente at boka ikke viser det rette bildet av SM. Hva vet jeg, og er vel ikke så opptatt av akkurat det heller.
Jeg er derimot opptatt av relasjoner, forhold, kjærlighet. Jeg synes boka som sådan er interessant nok, som en drivende fortelling av to unge menneskers kjærlighetsforhold, hvor den ene er et såret barn med mørke sider og spesielle lidenskaper og tilbøyeligheter. Menneskers avvik er interessant å lese om, og hvordan dette leves ut, og hvorfor det er slik.
Boka kunne med fordel vært strammet en del inn, selv om den var lettlest med sine 557 sider. Jeg må innrømme at jeg skummet fort over den del partier som jeg synes var litt kjedelige. Men siden slutten var så åpen, kan det hende jeg leser nr 2 også. Den er allerede i handelen. Jeg blir jo nyskjerrig på hvordan det går med Anastasia og Christian, og om han får bukt med sine mørke sider.
Forfatter E L James begynte å skrive denne boka som fanficton av Twilights på internett. Historien ble snappet opp av et forlag, og vips var salgssukseen i gang.
Takk til Gyldendal for leseeksemplaret.
Sist sett
