At det går an å tvære ut trappevask, gulvboning og eplemoskoking til de grader! Ragde er språklig ok, men romanen gir ingen tyggemotstand. Man vet allerede fra baksideteksten at den unge kikkhullselgeren (merk "hull" i ordet) får fylt begjæret til sexbomba Peggy-Anita. Og at babyen til dama med fett hår (en beskrivelse som gjentas til det kjedsommelige) kommer til å dø eller at mannen hennes kommer til å skade seg på sykkelen - klart fra første side denne familien blir nevnt.
Skuffet - ventet mer nerve fra Ragdes penn enn dette. Det ble bare en tam husmorroman, eller en hyllest til kvinneblader på 60-tallet. Skal man lese et spennende og veldreid kollektivroman om livet i en boligblokk, må det bli "En dag oktober" av Sigurd Hoel fra 1931!