Jeg har vært sånn med flere bøker. For det meste forskjellige dokumentariske bøker. Jeg har også opplevd det midt i bøkene. At jeg sitter og småirriterer meg over boka og synes den er under middels og vil egentlig gi meg, men så fort jeg legger den fra meg så dukker historien og menneskene opp i hodet mitt, også må jeg liksom bare fortsette. Akkurat nå har jeg det sånn på Fifty shades of grey. Det er vel egentlig ingenting ved boka jeg liker, men jeg må liksom fortsette å lese fordi karakterene sitter fast inni meg på et vis.
Viser 1 svar.
Erfart det samme. Noen ganger tenker jeg; dette er en skikkelig god bok, men jeg tåler den ikke, andre ganger har det vært; dette er så utrolig dårlig skrevet, men så må jeg plukke den opp igjen. Selvmotstridende følelser med andre ord.