Uff, ja. Er vel ikke veldig imponert over meg selv denne gangen. En utrolig intetsigende kommentar fra min side, for å være helt ærlig! Jeg husker at jeg ble innmari utålmodig mens jeg leste boka fordi jeg ventet på at gutten i boka skulle komme frem til denne vennen - mens jeg som leser ble "oppholdt" med et utall av digresjoner under veis. Men så var det kanskje veien og ikke målet som faktisk var poenget .... ;-)
Viser 5 svar.
Litt sånn "Mens vi venter på Godot", kanskje..
Det er ikke så ofte vi vurderer så forskjellig, Rose-Marie...denne synes jeg var en vakker og sår og viktig roman.Jeg har faktisk vurdert den til terningkast 6. Den har en stram komposisjon og tar opp et viktig tema.....bare tittelen er kjempegod...hvem vil ikke kunne si "På vei til en venn"...og dette var viktig for gutten i boken..et ensomt menneske som søkte oppmerksomhet og kjærlighet, så gikk det som det gikk...den boken gikk virkelig under huden på meg. Vakkert skrevet.
Den sekseren fikk den lett av meg. Denne boka kommer jeg ikke til å glemme med det første. Utrolig godt håndtverk, og temaet er som du sier viktig. Minnet meg i grunnen litt om "Skråninga". De to kan man godt sammenligne på fordypningsoppgaven på vg3.
Denne kommentaren gjorde meg nysgjerrig og naa kommer jeg til aa lese Paa vei til en venn! Har aldri lest Dahl. Tillers Skraninga er jo mesterlig!
Ja, jeg synes også at Skråninga var veldig bra, og jeg skjønner ikke hvorfor jeg ikke har lest På vei til en venn for lenge siden :)