Bokelskere.no

Det skal godt gjøres å finne litteraturinteresserte mennesker som ikke har hørt om den første boka i mykpornotrilogien til den engelske forfatteren Erika Leonard, nemlig Fifty Shades of Grey, eller Fanget som forlaget har døpt den på norsk.

Bokbloggere, journalister, og enkelte kritikere har overgått hverandre i spydige kommentarer og blodig slakt av boka.

Fanget var i utgangspunktet skrevet som en fan fiction av vampyrserien Twilight, og jeg hørte til de som lot seg begeistre av historien om Bella og vampyren Edvard. Likevel var jeg skeptisk til Fanget, en bok som hadde skapt så sterke reaksjoner at enkelte miljøer i Storbritannia forlangte at boka skulle brennes.

Boka handler om den tjueto gamle litteraturstudenten Anastasia og hennes første store forelskelse og senere seksuelle erfaringer med den fem år eldre industrimagnaten Christian.

Anastasia er en nærmest ukysset ung kvinne som lar seg forføre av den veldig kjekke og veldig rike Christian. Christian er erfaren på mange områder og har hatt lange forhold der han har vært den dominante. Han tenner kun på forhold der han får hundre prosent underkastelse og disiplin, og han prøver å advare den blyge og uerfarne Anastasia mot seg selv. Men Anastasia skjønner ikke hva hun begir seg inn i når hun frivillig går med på betingelsene han stiller. Hun skriver under på en kontrakt der hun lar ham bestemme over seg, og hun gleder seg nesten til å bli dominert. Ikke bare i senga, men når det gjelder hva hun skal spise, hva hun skal snakke om og hvordan hun skal kle seg.

Jeg syns at forfatteren har klart å skape en virkelig god spenningskurve helt fram til sexscenene. Da ble det kleint og kjedelig, og veldig repeterende. Men fram til den store, ehh, utløsningen om du vil, var dette ganske hete saker med en god nerve og spenning.

Språket og ordforrådet til forfatteren er dårlig. Det er gjentakelser, platte setninger og klisjeer, og den indre gudinnen blir veldig forstyrrende etter hvert. Og hvorfor skjønner ikke Anastasia at hun må slutte å bite seg i leppa?

Jeg har alltid ment, og mener fortsatt at litteratur er viktig, og har kraft i seg til å endre liv. Likevel betyr ikke det at all litteratur må være så enormt viktig. Noe er ren underholdning, og hvis jeg mente og trodde at litteratur som dette var farlig, så er det ikke Fanget jeg ville vært mest bekymret over. Hva med den enorme bølgen av krimbøker som bokmarkedet oversvømmes av? Jeg har fremdeles til gode å se demonstrasjonstog mot Nesbø, Nygårdshaug og Fossum selv om de skriver om grusomme drap, bestialske mord og onde mennesker. I Fanget handler det tross alt to voksne mennesker som liker sex på litt spesielle premisser. Det virkelig problematiske her er jo at språket er dårlig.

Min konklusjon blir derfor at dette er helt grei underholdning. En moderne utgave av legeromanen. En strengere redigering og halvering av sidetallet hadde gjort boka mye bedre. Det var tross alt de første 120 sidene som var best!

Bare Barbara Cartland krysset med legeroman...

Du har rett i at de første 120 sidene ser ut til å være de beste (jeg er kommet til side 130). Dessverre var disse sidene temmelig kjedelige. Jeg har aldri likt denne typen romaner med sterk, rik statusmann (Cartland/legeroman) og litt pregløs, vet-ikke-at-hun-er-pen-dame. Min forkjærlighet innen kiosklitteratur går i retning av Margit Sandemo og chick-lit.

Margit Sandemo har masse spenning og drama i tillegg til sex/kjærlighet, her er det mysterier og hekseri og gamle legender som driver handlingen, og så kommer sex og kjærlighet inn som krydder. Noen av bøkene, som "Avgrunnen" (om Sol), er ganske erotiske (selv om hun sa forlaget presset på og hun ble flau av å skrive det, ble det ganske bra).

Chick-lit-bøker kan godt ha kjekkaser og vimsete jenter, men de gode er skrevet med masse humor og tongue-in-cheek. Dessuten er det realistiske damer som gjerne har vært ute en vinternatt før...

Jeg visste at Shades of Grey ikke var noen "god" bok, men jeg liker masse bøker som ikke er "gode". Dessverre er dette ikke min fantasi - jeg synes rikdom er kjedelig, og jeg liker at heltinnene er sterke! Men det er helt i Cartland/legeroman-tradisjonen (uten at jeg egentlig har prøvd mer enn smakebiter av det i fjortenårsalderen) - drømmen om den rike og overlegne mannen. Siden jeg er allergisk mot den typen menn, funker ikke dette for meg :)

Vet at andre har skrevet det før, men Ana Steele er da utrolig irriterende! Dessuten himmelropende urealistisk. En tjueåring som blir sjokkert over at venninna danser med en mann hun nettopp har møtt? Som aldri har kysset noen og aldri hatt noen seksuelle opplevelser, ikke en gang med seg selv? Joda, det finnes nok, men her snakker vi om en pen, tiltrekkende jente med venner av begge kjønn, og i alle fall to veldig kjekke jevnaldrende fyrer som er interessert i henne.... Huff, dette er vel VELDIG amerikansk, antagelig kan amerikanske jenter fra "spare meg til jeg er gift"-miljøet kjenne seg igjen i dette?

Men for all del, det er kjedelig for meg, men jeg skjønner jo at mange liker denne typen bøker. Helt greit med sex i bøker, men når selve rammefortellingen bare er kjedelig, fenger det ikke. Det må jo liksom være en helt å være småforelska i da! Men rike menn i dress er en skikkelig turn-off...

Er jo enig med deg i det du skriver :-)

:)

Jeg har lest ca 220 sider, og er så langt enig med deg... Det var mest spennende før de begynte å ha seg.. Så får vi se hva som skjer etter at de inngår kontrakt. For det regner jeg med at de gjør.

Ja, den kontrakten er jo litt viktig. ....