Shantaram er lest - og etterlagt i Portugal.
Begrensningens kunst er det noe som heter.... Jeg fikk et ambivalent forhold til denne boken. Den kunne med fordel ha vært forkortet med minst 200 - 250 sider.
Her er driv, interessante skildringer og humor. Men når alle tråder skal forfølges, alle spor nøstes opp, blir det etter min mening for mye. For ikke å snakke om de "filosofiske" diskusjonene, temmelig intetsigende, slåsskampene og "skjeldsettende" opplevelsene.
Om det var du, Stridin eller noen annen som kalte boken noen av det beste lettleste, men "forvent deg ikke stor litteratur", kan jeg være enig i det. Lest er den i alle fall - og et inntrykk har den gjort :-)

Godt sagt! (1) Varsle Svar

Viser 2 svar.

Da puster jeg lettet ut. Tror din opplevelse av historien ligner mange andres. Ihvertfall er vi to enige om hva som er de svake og sterke sidene ved boka. Jeg smiler fortsatt når jeg ser for meg Prabaker, hjembyen hans og bamseklemmen:)

Godt sagt! (2) Varsle Svar

Ja absolutt, mange høydepunkter! Jeg ble revet med gjennom flere hundre sider! Bare så synd at forfatteren - og forlaget - ikke innser når nok er nok. Synes dette problemet gjentar seg i flere nyere bøker. Er det for lett nå i pc'ens tidsalder å bare pøse på...

Godt sagt! (1) Varsle Svar

Sist sett

TralteEgil StangelandHelge-Mikal HartvedtINA TORNESKirsten LundsvarteperLilleviHarald KTine SundalPiippokattaHilde Merete GjessingStine SevilhaugLinda NyrudSolveiganniken sandvikAlexandra Maria Gressum-KemppiJarmo LarsennefertitiVibekeMarenHanneGodemineYvonne JohannesenKjerstiAgnesVariosaChristofferJan-Olav SelforsTanteMamieTonje-Elisabeth StørkersenIngvild SHeidiBjørg Marit TinholtsomniferumStig TBeathe SolbergKarin BergHeidi BBLeseberta_23Linda Rasten