Bokelskere.no

Ikke så enkelt å si...
Jeg må bare innrømme at jeg følte som om jeg kunne være med i boka og at forfatteren (bare si det til KA) hadde snakket med meg før han ga seg i kast med historien.
Det føltes, mildt sagt, underlig.

Men nå ligger den tryggt på loftet et sted.

Så du kjente deg igjen? I hovudpersonen sjølv? Trur dei fleste har litt av desse sidene i seg...Ikkje noko å vere flau over det.

Fikk boken anbefalt av noen som var ganske panegyrisk i sin begeistring over den. Leste den og likte den godt, kanskje først og fremst fordi jeg er en mann i alderen til hovedpersonen i boka og at jeg synes at fortellerstemmen, språket og historien fungerte veldig bra.