Bokelskere.no

Kvifor det? Eg syns den var morsom og bra. Har også møtt forfattaren, men det har ikkje noko med saka å gjere da.

Jeg likte også denne veldig godt. Den var jo tragisk, men samtidig så morsomt skrevet. Det blir morsomt når noen er så ekstremt mistenksom overfor andre som Svendsen er, og samtidig ikke klarer å se egne feil. Fantastiske scener både når Svendsen er på middag sammen med konas venner/kollegaer, og når de er i samtaleterapi. Og gjenkjennelsen er der for meg også. Følelsen av forutrettethet når ingen forstår deg :-)

Ikke så enkelt å si...
Jeg må bare innrømme at jeg følte som om jeg kunne være med i boka og at forfatteren (bare si det til KA) hadde snakket med meg før han ga seg i kast med historien.
Det føltes, mildt sagt, underlig.

Men nå ligger den tryggt på loftet et sted.

Så du kjente deg igjen? I hovudpersonen sjølv? Trur dei fleste har litt av desse sidene i seg...Ikkje noko å vere flau over det.

Fikk boken anbefalt av noen som var ganske panegyrisk i sin begeistring over den. Leste den og likte den godt, kanskje først og fremst fordi jeg er en mann i alderen til hovedpersonen i boka og at jeg synes at fortellerstemmen, språket og historien fungerte veldig bra.