Når man venter på en spennende fortsettelse kan det lett gå galt! Her klarer ikke Henrik Langeland på noen måte å fortsette med det drivet jeg opplevde i "Verdensmestrene". Boka er lettlest og har forsåvidt et godt språk. Men selvom Lars og Hauk fortsetter sitt vanskelige forhold her, faller hele bunnen ut for meg! Dessverre! Dessuten er de andre personene som gjorde "Verdensmestrene" så spennende helt perifere. Noen av dem er faktisk borte. Vi hører ikke noe mere om dem. Jeg er dessverre sørgelig skuffet og føler meg nesten litt lurt som har gått i 2 år og ventet på denne fortsettelsen.
Viser 3 svar.
Må faktisk si meg ganske enig med deg her, Lise - Nettopp ferdig med Hauk og due . OK, men på langt nær på høyde med "Francis Meyer" eller Verdensmestrene - Jeg følte den var litt "pubertal", om jeg kan kalle den det, om noen forstår hva jeg mener - nesten mer en ungdomsbok - den hadde en fortettet handling som sentrerte veldig fint rundt "vennskapet" mellom Lars og Hauk - i og for seg en interessant relasjon dette, mellom disse to....
Jeg er enig i at Verdensmestrene var mye bedre. Men siden jeg likte den så godt, vil jeg så veldig gjerne like Hauk og Due og. Jeg synes det var fint å se hvordan det gikk videre med Lars og Hauk, men det var ikke den samme opplevelsen å lese denne boka, nei. Veldig synd, for jeg hadde gledet meg sånn.
Tok frem notatene mine og la det i bloggen, ble minnet på det nå ved lanseringen av Fyrsten... jeg er enig med deg i at det var interessant å ta Hauk-Lars relasjonen i nærmere ettersyn.Og egentlig er det vel to hovedpersoner man ikke glemmer så lett. Men jeg konkluderer med at de andre romanene jeg har lest av Langeland, har stått sterkere når det gjelder struktur og helhet...( Mine tanker )
Sist sett
