Bokelskere.no

"Livet kan være helt forjævlig, men Gud er med likevel, derfor klarte jeg meg"

Hva med "Livet kan være helt forjævlig, og Gud er med, men likevel klarte jeg meg ikke"?

Klarer man seg ikke alltid til slutt som oftes?

Det er sånn som "vi" kan si og mene det MiaMaria, men ser jo at for de som er religiøse så har mange av dem en helt annen tankegang rett og slett. Hadde nettopp en diskusjon med en som ikke kunne forstå at jeg ikke ønsker å gå "dypere" inn i bibelstudier." Hvorfor i alle dager skal jeg det"?, var mitt svar. "Jeg har det ganske så greit med meg selv, jeg føler ingen behov for en Gud i min hverdag. Jeg skal vel ikke sette meg ned å "tvinge" meg selv til å bli en kristen"?

Men denne personen mente at det nettopp var det jeg skulle gjøre; gå på møter, lese og delta i de religøse studiene, - for da ville jeg etterhvert se at dette er SANNHETEN og jeg ville forstå at det ikke var noen annen mulighet enn å bli kristen.

Men religiøsitet er en TRO, verken mer eller mindre. Og de "bevisene" for at troen er sann, - er vel heller ikke noe annet enn tro, - etter min mening. Og tro kan ikke pådyttes utenfra, - det er noe som skjer innenfra.

Men jeg har innsett at vi har så ulikt ståsted; de kristne og de ikke-kristne at det å diskutere "sannheten" i forhold til Gud og Bibelen egentlig er helt umulig. Vi er på vidt forskjellige planeter, - etter mitt syn. Men så lenge vi kan leve i fred og fordragelighet, - så er det helt greit for meg.

Samtidig skremmer det meg at noen er så veldig overbevist om at nettopp deres tro er den eneste og sanne rette, - for det mener de jo alle, - uansett hviken religion de tilhører!! Og hvor mange kristne setter seg inn i andre sine religioner, - med et åpent sinn? Hvor mange av de kristne her til lands har lest Koranen, - de jødiske gamle skrifter o l. Det er ikke mange tror jeg! (Alle kristne har ikke lest Bibelen en gang, - hvordan kan en da si at den er sann...). Jeg er ikke så "låst" i mine meninger, at jeg ikke ser at det faktisk kan være andre mennesker som har noe å bidra med også...

Nei, jeg tror jo egentlig at man må være indoktrinert med tro fra barndommen av for å bli religiøs, enten det er kristendom, islam eller noe annet. De eneste unntakene ser ut til å være avvente narkomane og alkoholikere. Folk som blir "frelst" har jo ofte en religiøs bakgrunn. Det er jo fint for dem at de tror på det, men for oss andre blir det like lett/vanskelig som å tro på bortføring av romvesener, julenissen eller spøkelser... Som du sier kan man jo ikke tvinge seg selv til å tro - da blir det bare falskt. Jeg prøvde det en gang da jeg var barn, faktisk, men fant ut at jeg bare lurte meg selv og lot som om jeg trodde, og da sluttet jeg...

Det var faktisk det beste jeg har lest om den saken.. Mange sannheter her.. Får håpe de "troende" kan lette litt på sine skylapper.