Det er faktisk Moby Dick jeg gruer meg til å være ferdig med. Jeg har drøyt hundre sider igjen og jeg synes den er bra. Det at jeg gruer meg er kanskje like mye at jeg prøver å forlenge følelsen av å glede meg til den store finalen.
Sult er det vel omtrent femten år siden jeg prøvde meg på. Og den er helt typisk for min klassikervegring eller hva jeg skal kalle det. Noen bøker har du bare hørt så mye om at forventingene blir vanskelige å innfri. Jeg blir rett og slett skuffet når jeg oppdager at jeg ikke synes det er en helt fantastisk bok. Derfor har jeg lettere for å gi opp enn jeg ville hatt med en bok jeg ikke særlig forventninger til i utgangspunktet. Jeg mener jeg har lest Dan Brown og Stieg Larsson mens hatet både dem og meg selv, men likevel fortsatt. Sult er jo såpass kort at jeg tror at jeg en dag skal klare den, men Ulysses skal nok få stå i fred.
Viser 1 svar.
Tror at når det gjelder gamle klassikere så gjelder det samme for dem som samtidslitteratur, krim osv. at noen av dem liker man, andre ikke. Har selv flere ganger fått lite og ingenting ut av noen av de såkalte klassikerne og lurt på hva det var ved den aktuelle boka som gjorde at den ble en klassiker. Ser ikke noen vits i slite seg igjennom klassikere hvis en ikke får noenting ut av dem når det fins tusenvis av andre bøker en kan kose seg med. En er eller blir ikke noe bedre eller dårligere menneske om en har lest dem eller ikke. Så la dem både hvile og støve ned i fred uten dårlig samvitighet!!