Starten var lovende, men jeg syns hele boka falt sammen da de ankom den byen i skråninga. Først og fremst fordi den da bare fremstår som en veik kopi av "Dødslekene" og den mektige trilogien om Evv Lushon av Bull-Hansen, men også fordi språket blir så klisjeaktig og overtydelig. Det gjør det vanskelig å komme under huden på karakterene og søskenforholdet til de to søstrene virker utrolig kunstig. Og det elsk/hat-forholdet til kvinnelig hovedperson og mannlig biperson fikk jeg helt mark av. Saba er like egoistisk og umoden som Katniss (fra Dødslekene), men makter ikke å skape sympati eller forståelse for sin egen person. Derfor er det svært vanskelig å bry seg om henne. Ikke et godt utgangspunkt for en hovedperson vil jeg si. Det kan eksemplifiseres ved at det skjer noe ekstremt dramatisk på vei mot et vertshus i fjellene med henne, og det ikke ikke fremkaller noe mer enn et skuldertrekk. Det kan jo også henge sammen med at man VET at det ikke kommer til å skje noe alvorlig henne. Det blir aldri særlig nervepirrende med gjennomskinnelig struktur og flat spenningskurve og man fristes ikke til å lese videre. Motivasjonen hennes for å dra på denne ferden er heller ikke sterk nok beveggrunn. Da jeg hadde rundt 110 sider igjen ga jeg opp. Jeg ga egentlig opp litt før det (ved de tenkte ordene "løgner, løgner, løgner"), men leste litt til, bare sånn i tilfelle. Det kunne jeg fint spart meg for.
Alt i alt ei meget skuffende bok.
PS. Dette ble kanskje mer noen sammenraskete "gruk", enn en faktisk omtale, men pytt.
Sist sett
