Det må være vrient å skrive noe som er så ukomplisert, for MacLean produserer ren spenning uten å bry seg om å brette inn fjollete elementer som kjærlighet, eller damer i det hele tatt. En skulle tro at så lett fordøyelig krim var like forglemmelig, men enkelte av hans bøker sitter lengre i minnet en hva jeg har fått igjen fra eksempelvis Theorin, Nesbø eller Mankell.
Sist sett
