Kremt, kremt. Jeg synest det er så koselig når jeg kommer over bøker med navn i, for ikke å glemme ulike hilsener i bøker, som jeg har flere av. Jeg liker også å få tak i utgåtte bibliotekbøker, ja, hvorfor ikke.
Jeg har ei eldre bok der det står med sirlig skrift en hilsen fra mor til sønn, hun gratulerer han med dagen og håper samtidig at han holder orden på hybelen sin i hovedstaden. Men jeg har også flere andre hyggelige hilsener og sitater fra avsenderne, og plutselig en dag oppdaget jeg at det var forfatteren selv som skrev en hilsen :)
Jeg er sikker på at noen av mine bøker med min "autograf" også kan vært og er i omløp.
Men jeg skjønner deg også, det er ikke alle fillete bøker en skal gi bort, (pocket med løse blader osv) og jeg må tilstå at jeg også har kastet bøker i søpla, men ikke nå lengre.
Viser 1 svar.
Vet du, jeg er så enig med deg! Men når det er mine egne bøker føles det litt annerledes. Det føles hjerteløst å gi bort en bok der det står at jeg har fått i julegave av det og det nå avdøde familiemedlem...mer hjerteløst å kaste, kan du si, men det føles som et kompromiss. Når det er f eks en barnebok jeg leste én gang og aldri likte, er det greit å skille seg ad med den, men jeg vil ikke at den skal ut på salg likevel... Hm...
Jeg kjøpte en gang en engelsk billigbok på en østeriksk jernbanestasjon, og fant et brev skrevet fra England, men på tysk - "Der lieber Heinrich ist gestorben", husker jeg at det sto i brevet :) Boka har jeg ennå - og brevet.
Så kjøpte jeg på loppemarked på skolen en barnebok - "Marens lille ugle". Inni lå det et bursdagskort til ei jente som fylte ti år, fra besteforeldrene, tror jeg. Hun hadde bodd i nabolaget vårt da hun var barn på femtitallet. Jeg klarte å spore henne opp på nettet og sendte henne en tekstmelding for å spørre om hun ville ha kortet tilbake - og det ville hun gjerne, så jeg sendte det til henne sammen med en tegning som også lå i boka. Morsomt :)
Sist sett
