En alldeles praktfull bok om gleden av bevegelse, gleden av å gå, gleden av å reise til fremmede steder og gleden over å filosofere over livets videverdigheter som det å eie, det å bo og det å forplikte seg. Dette er boken jeg selv skulle skrive, men aldri fikk til.
Viser 6 svar.
Denne boken er etter min mening overvurdert. Hvis det å gå frigjør tanken, bærer boken lite preg av det. Enig at det finnes gode skildringer, men forfatteren gir meg ingen nye tanker eller innsikter.
Den har mange gullkorn og noen riktig flotte passasjer, men samtidig balanserer den vel mye på kanten av det selvhøytidelige innimellom, spør du meg. Leste et intervju med Espedal i A-magasinet for noen uker siden der han bl a snakker om utfordringene i hverdagslivet, som alenefar (!) i en lang periode. Håper han skriver ei bok om det. Det (såkalte) "lille livet",(som Knausgård skriver om i sitt mega-format), skrevet av en så reflektert manneforfatter med punch - det hadde vært noe!
Jeg kan ikke annet enn å si meg hjertens enig med dere begge. Jeg har denne som en av mine få dessiderte favoritter.
Jeg henger meg på! Denne vekket utfartstrangen- fikk lyst til å pakke sekken og legge avgårde! Dette er for meg den komplette bok; den beveger seg på flere nivåer, har stor takhøyde og er "nedpå" samtidig. Tankevekkende og inspirerende. Skal jeg noengang gå langt, er dette boken jeg tar med meg. Ta den med på fjellet i påsken dere som er så heldige å ha den tilgode!
Et lite mesterverk av en bok. Har lest, og nytt den flere ganger. Den har inspirert til både lange turer og gode tanker om hvordan vi lever, og hva vi tror vi ønsker. Bevissthet om enkelthet.
Variabel. Herlig anslag, men går den ikke inn i tjukk skodde oppe Stølsheimen et sted? Uansett sterkt å kombinere så dryge dagsmarsjer med såpass tett drikking, selv i en roman.