Bokelskere.no

Åh, nå nettopp... Haikerens guide til galaksen - blir så krampaktig "ellevilt" når forfatteren pranger med den flotte "fantasien" sin. Han prøver sååå j@#& hardt!! Ombestemte meg og tok den opp igjen fra papirkurven for å lese dette dopapiret ferdig. Den er jo så tynn at jeg tenkte jeg får vel jøssenavn klare det, men er ennå ikke gjennom den... Ser at halvparten av Bokelskerne som har lest den gir den terningkast seks. Hvorfor i pokkern det??? Den er så gjennomteit at jeg har aldri lest maken, ikke i Se & Hør engang...

Doug Adams tenkte nok: "Se så kul JEG er da dere!" da han skrev denne... Lavpanne!

Åhh...endelig! Noen som tør å si sin egen mening om Haikerens guide til galaksen!
Jeg stiller meg helhjertet bak deg Wolfcat, dette er virkelig noe av det største makkverke jeg noen gang har lest! Som du sier...han prøver så altfor hardt, og humoren var så lavpannet at jeg nærmest kunne se for meg forfatteren som krampaktig prøver å få en tverrs igjen idiotisk historie til å virke hvertfall litt gjennomtenk..uten at han får det til, etter min mening. Har prøvd å lese boka 2-3 ganger nå, siden det er så mange som sier den er såååå fantastisk...men for meg blir dette rett og slett for dumt! Dette er den første boka jeg virkerlig har hatt lyst å bruke som opptenningsved i peisen. En annen bok jeg for så vidt heller ikke er noe stor fan av er Løvekvinnen av Erik Fosnes Hansen.Men det er ganske enkelt fordi jeg syns handlingen var kjedelig, og platt skrevet. Har gjemt boka bak alle de andre bøkene i bokhylla,så jeg skal slippe å se den..

Hihi, gi den bort til noen du ikke liker... Overrasker meg at du har orket å prøve Haikerens... mer enn én gang! Folk kan i hvert fall ikke si at du ikke har prøvd! Tvang meg til å lese den ferdig, men jeg kunne like gjerne drukket harsk tran i litervis... Det hadde jeg fått mer utav, siden det var stor manko på "Møller's-faktor" i den boka!

hehe har ikke lest denne boken, men vet at noen ganger kommer man til stengte dører!

Jeg leste "På tommeltotten i melkeveien" som den het i den FØRSTE norske oversettelsen for VELDIG mange år siden. (Faktisk så mange at de som ga ut "haikerens guide til galaksen" vel faktisk påsto de var først ute). Likte den greit nok. Det var noe med formuleringene. "Romskipene hang over jordoverflaten på samme måte som murstein ikke gjør det."
Det var noe der som traff meg.
På den annen side var jeg på det tidspunktet en ung mann på omtrent 20, så det meste som for forbi traff meg på en eller annen måte.

Jeg visste ingenting om den, og trodde det bare var en bok i en genre jeg ikke hadde lest så mye av. NÅ vet jeg jo at det er en bok basert på et hørespill, og at de nå er oppe i 6 bøker i serien...

Jeg skaffet meg hele trilogien i fem bind på engelsk, OG jeg har skaffet meg Eoin Colfers 6. bind i serien. (ligger klar til lesing bare jeg får tid.)
Problemet er at serien ble mindre morsom med tiden. Joda, den ER bedre på engelsk enn på norsk, selv om jeg syntes "på tommeltotten..." var morsom nok... Som mye annet taper den seg i for store mengder.
Av en eller annen grunn har jeg det for meg at hørespillet må være morsommere enn bøkene.

Nei, takke meg til Tom Holts historier om gamle guder som sitter og ser maling tørke (og kjeder VETTET av seg), hva som EGENTLIG er historien bak den flyvende hollender eller hans versjon av jakten på den hellige gral.
Eller kanskje Jasper Fforde...

Hjelpe og trøste, er det så mange av det pisset? Hehe, dropper glatt og elegant de fem neste uten bekymring...

Slutter meg til det. Har ikke turt å skrive hva jeg syntes om den her på bokelskere for det er en høyt skattet bok har jeg skjønt, men jeg var utrolig glad da jeg avsluttet den og kunne legge den bort....

Oi oi oi... Douglas Adams er ikke bare intelligent, han er vittig. Han er en ateist som kjenner sin vitenskaps- og filosofihistorie, og ironien som gjennomsyrer hans spesielle blikk på den menneskelige tilstand gjør boka til tider ustyrtelig morsom. Mange av påfunnene i denne boka brukes faktisk av forskere i forelesninger og populærvitenskapelige publikasjoner for å illustrere poenger. Akkurat som Monty Python, som jeg finner det naturlig å sammenligne humoren med, er tåpelighetene bare overflaten, de tjener som en morsom og oppfinnsom måte å kommentere på. Lavpanne er ca det siste ordet jeg ville brukt.

Du har den fordelen at du likte boka, mens jeg hverken syntes han var morsom eller oppfinnsom... Smaken er som baken - den er delt! Hadde ikke sansen i det hele tatt...

Stjerne fikk du likevel, for du begrunner hvorfor du liker den, og samtidig forklarer hvorfor du mener flere liker den... Jeg toner aldri flagg etter andre, og står på det jeg mener. Ved å tvinge meg til å lese den ferdig, ser jeg at poenget er å gi et spark bak til de som høytidelig leter etter meningen med livet. Jeg har selv min egen forsoning med mening eller ikke mening med livet, så jeg trenger ingen krysning av Monty Pyton (som jeg syns er strålende!) og Star Wars (som jeg ser på som en sci-fi klassiker). Fant ut at det eksisterer en filmatisering fra 2005, etter tips fra en kamerat, men den skal jeg ikke se... hehe

Det gjør du rett i, den filmatiseringen er ganske horribel. En liten kommentar: personlig synes jeg å stå på det man mener kan være en uting. Hvis jeg kommer over noe jeg ikke forstår storheten i, men leser ting som gjør meg oppmerksom på at andre ser noe jeg ikke ser, så kan jeg ikke stå på det jeg mener. Jeg blir nysgjerrig, må finne ut mer, lære mer, undersøke. Kanskje plukke det opp igjen etter noen år. Alt er av interesse, bare man er nysgjerrig nok. Er man opptatt av å stå på det man mener så trekker man en linje mellom seg selv og omverdenen. Hva moralske spørsmål gjelder kan det være vel og bra, men i andre anliggender er åpenhet bedre.

For øvrig bra du gir stjerner til innlegg du ikke nødvendigvis er enig i, det vitner jo om nettopp en slik åpenhet. Selv gir jeg også stjerner til gode innlegg uavhengig av om jeg er enig med de eller ei. Har inntrykk av at mange utelukkende deler ut stjerner til de som deler ens oppfatning. Ikke at stjernesystemet bryr meg mye, men det er interessant fra et psykososialt perspektiv.

Sant det med psykososialt perspektiv, som du kaller det. Å stå på det jeg mener er noe jeg ikke gjør for enhver pris forøvrig, men jeg bryr meg døyten om jeg blir kjerringa mot strømmen ved å si hva jeg mener... Det som er med den boka, er at jeg ser på en måte hva andre fascineres av og finner det tåpelig selv.. Jeg gir den terningkast én fordi jeg har forstått hva jeg har lest og fortsatt ikke har sansen, og der ligger forskjellen mellom oss.

Ellers har du rett i at egentlig er alt interessant bare man er nysgjerrig nok, og fordi jeg vil ha en viss åpenhet til alt, prøver jeg jo å bryte med mine egne fordommer fra tid til annen. Men ikke for enhver pris det heller...

Hvis det har noen nytteverdi for deg, kan jeg nevne at jeg har allerede en slags linje mellom meg selv og omverdenen, som skyldes at jeg har Aspergers syndrom. Det betyr at jeg er egenrådig nok til å stå på min side av den linja, og ikke på alle andres, hvis det er det jeg mener er rett i akkurat den bestemte saken. Jeg har behov for å følge hjertet, ikke den vinden som blåser. Ellers søker jeg faktisk å bryte den linjen på flest mulig områder i flest mulig saker, fordi det er givende for meg personlig. Hvis jeg underveis finner mennesker som jeg kan finne en enighet med, er det bare hyggelig:)

Det å innse at andre ser noe du ikke ser vitner om selvinnsikt, da får du helt sikkert mye nytteverdi ut av det du leser. Der ligger det en stor forskjell på de som leser bare for å pløye store verker og skryte av det etterpå, og oss andre med en lidenskap for bøker, dvs. folk flest her inne...

Det er langt over millionen forskjellige boktitler registrert på denne siden, så det skulle bare mangle at vi ikke finner noen vi er enige/ uenige om!!

Ok, nå har du og KAH fått stjerne for hvert eneste innlegg, som takk for en fin dialog med gjensidig respekt. Ser lenger nede her at KAH ikke liker metakommentarer, men dette er bare ment som en takk.

Alltid godt når man kan være uenige og likevel ha en sivilisert diskusjon! Angående metakommentarer så var det ironisk ment fra min side, hele innlegget mitt var nettopp ment som en metakommentar til hele tråden, men poenget ble nok litt for obskurt. Det jeg forsøkte å få frem er at jeg ikke er så begeistret for onelinere som effektivt avfeier ei bok uten noen begrunnelse , eller for negativitet i det hele tatt. Men metakommentarer liker jeg!

Ja, onelinere er ofte (kammen er ikke for alle, den heller) overfladiske, mangler innsikten vedkommende skriver kanskje har og er eventuelt en smule feige, siden de gjerne forhindrer debatt heller enn å invitere til den.

Jeg bare har et høl i huet jeg ikke klarer å hindre at det detter endel rart utav...

Så hyggelig at andre har utbytte også! Syntes dialogen med KAH var interessant, for han ser med klart blikk...