Bokelskere.no

Enkelt: "Entusiasme og raseri" av Ari Behn. Intetsigende fra begynnelse til slutt og boka er et "oppkomme" av kvalmende fraser og setninger. Lurer på hva han ønsker å oppnå med å spy ut det ene ordet "verre" enn det andre? Sjokkere omverdenen, distansere seg fra kongefamilien? Jeg synes det var litt "fjortis-aktig" over språkbruken hans i boka og er lite imponert.

Boka framstår som en selvbiografi der Behn synes synd på seg selv fordi han ikke kan "gjøre som han vil" pga giftermålet med Martha. Samtidig så virker det som om han kun er ute etter en ting: å sjokkere. Jeg tror enhver forfatter hadde havnet i skuddlinja med denne boka.

PS: jeg var ganske så åpen da jeg startet på boka, for jeg synes egentlig Behn er ganske ok, men den "good-willen" er blitt betraktelig redusert!

Nei, jeg hadde ikke turd å gitt vekk boka til noen jeg, uansett hvor mye jeg mislikte personen.

Jeg tenkte en gang i tiden at jeg skulle gi fyren en sjanse, og bladde optimistisk opp på første side, men etter noen få setninger var jeg introdusert til figuren Kryx Zisswoll og holdt på å spy, så jeg la den raskt fra meg... Bare navnevalget var så utrolig barnslig...

Hoho. Ari Behn er en rev jeg aldri kommer til å lese.