Lennie, oppkalt etter John Lennon, mister søsteren Bailey. Søsteren dør av hjertesvikt og Lennies verden raser sammen. Hun og storesøsteren var så nære hverandre som to søstre kan bli, de to søstrene delte alt. Livet virker poengløst uten Bailey. Lennies familie har allerede opplevd nok tragedie da moren til Lennie og Bailey forlot dem da de var små. Søstrene har blitt oppdratt av bestemoren og til dels hippie onkelen. Besta sørger over tapet av datteren og barnebarnet, men prøver så godt hun kan å la livet gå videre. Lennie dytter både Besta og onkelen vekk i tillegg til sin egen bestevenninne. Hvis hun ikke kan dele livet med Bailey vil hun ikke dele det med noen. Hun slutter å spille klarinett i korpset og hun slutter å henge med venner. De eneste menneskene som kan nå inn til Lennie i all tragedien er Toby, Baileys kjæreste, og den kjekke Joe fra skolekorpset. Toby er den eneste som skjønner hvor mye Lennie savner Bailey og båndet mellom de to sørgende blir intenst. I tillegg begynner Lennie å forelske seg i Joe, men man kan da ikke være lykkelig forelsket når man sørger over tapet av sin kjæreste søster! Dessuten, hvis hun skal være sammen med Joe, må hun slutte å være sammen med Toby.
Denne boka gir en god beskrivelse av en tenårings vanskelige sorgprosess. Man blir grepet av Lennies historie og vil gjerne at hun skal kunne leve lykkelig alle sine dager. Dette er en roman som trekker litt i hjerterøttene dine og får deg til å tenke, gråte og le. En liten perle rett og slett.
