Året er 1621, Nord-Norge kryr av Djevelens medhjelpere. Men kampen for å få trollkvinnene av veien har bare så vidt begynt.
Elen bor sammen med moren og mange brødre på Vardøya i Finnmark. Elen og familien hennes er fattig og moren er en klok kone uten ektemann. Elens mor fungerer som en slags jordmor og har blant annet evnen til å stoppe blod. Dette gjør Elens mor respektert, men også uglesett. Bygda synes det er skammelig at ingen av barna har noen far, dessuten kan jo Djevelen være en nær bekjent av henne. Hvis moren er heks så er helt soleklart datteren det også. Trollskap går i arv, det vet jo alle.
Dorothe bor i København med sine foreldre og lillesøster. Dorothes familie er rike. Døtre i rike familier skal giftes bort til rike menn, sånn er det bare. Dorothe blir giftet bort til Johann Beyer, som er fut i Vardø. Sammen reiser de sjøveien opp til Finnmark for å bosette seg der. Dorothe blir gravid, men hun mister nesten barnet da hun plutselig begynner å blø. Blodet fosser ut av underlivet, som ved et mirakel er det ei jente, som har overnattet på gården som kan hjelpe. Hun stanser blodet, men setter så sitt eget liv i fare…
Innimellom kommer det glimt fra svartebøker og heksesabbater for å skape en slags trolsk og guffen stemning.
Dette er en alvorlig bok om hekseprosessene i Nord-Norge. Vi blir presentert to sider av saken. En som blir anklaget for å bedrive trolldom med hjelp fra Djevelen og en som er gift med den som sørger for at anklagede hekser aldri mer ser dagens lys.
Elens skjebne er uunngåelig, som leser håper man lenge at hun skal kunne slippe unna bålet, men det er umulig. Man blir også opprørt over Dorothe som til tider tviler på sin ektemanns avgjørelser, men like vel følger han til punkt og prikke. Det er til tider vanskelig å forstå hvorfor mennesker skal anklage hverandre for absurde og grusomme ting. Uforklarlige ting skjer og kloke koner og menn får skylda for å sabotere bønder og sjøfolk med trolldom og Djevelpakter.
Rettsaker som drives fremover av tortur og løgn. Rettsaker som alltid ender med at den anklagede mister livet. De så kalte bevisene som ikke henger på greip. Er man først anklaget for å være heks så er man ille ute…
