Bokelskere.no

Et pludrete forsøk på kritikk

Anna Sam: «En kassadames betroelser» Dokumentar 175 sider Cappelen Damm Sigrun Hodne tekst

Et uforløst prosjekt

Vi lever i et konsumsamfunn, for mange av oss handler det å gå i butikken om mye mer enn å få tak i nødvendige varer og artikler. Enkelte kulturpessimister beskriver shopping som en livsstil, som en fritidsbeskjeftigelse, en måte å få tiden til å gå på. Shopping som livsstil er problematisk både på et kollektivt og på et individuelt plan. Globalt fordi overforbruket utarmer kloden for ressurser, individuelt fordi vi erstatter tid med venner og familie med en tur i butikken - shopping blir til et substitutt for meningsfulle relasjoner til andre mennesker. I dokumentaren «En kassadames betroelser» vender den franske forfatteren Anna Sam sitt utforskende blikk mot shopperne, hun betrakter oss utenfra - eller kanskje er det rettere å si innenfra, hun ser det hele fra kassamedarbeiderens perspektiv. Hun driver kulturanalyse nedenfra, kan vi kanskje si. Ideen er god, men resultatet er dessverre slett ikke godt nok. I bokens kapitler tar Sam for seg ulike sider av livet i et supermarked, og særlig konsentrerer hun seg om forholdet mellom kundene og kassamedarbeideren. Hun ramser opp ulike typer kunder, og ulike typer handlemønster, hun lager statistikk over hvor mange ganger hun sier Hei og Takk i løpet av en dag, og hun lager lister over de mest vanlige spørsmålene som stilles til butikkpersonalet. Dessverre blir alle listen og beskrivelsene hennes aldri til noe mer en lister og beskrivelser av ting de fleste av oss allerede vet mye om. Forfatteren Anna Sam arbeidet i åtte år som kassadame samtidig som hun studerte litteratur. Hun burde dermed ha de nødvendige forutsetningene for å gi oss en god dokumentar fra supermarkedets innside. Men noe har altså gått galt underveis. Slik jeg ser det kunne hun ha forløst teksten ved å trukket den enten over i det komiske, og som Erlend Loe eller belgiske Jean-Philippe Toussaint gitt oss ny innsikt ved å vise oss absurditetene i våre egne handlemåter. Eller hun kunne ha utviklet prosjektet sitt i en langt sterkere analytisk og kritisk retning ala det amerikanske Barbara Ehrenreich har gjort i boka «Kjøpt og underbetalt, om (ikke) å klare seg i Amerika». Anna Sam har i stedet valgt å pludre i vei om dagene sine i kassen.

Jeg er 100% enig i det du skriver. I mine øyne var dette en bok som hadde små,morsomme poeng innimellom,men ellers tirader av gjentakelser av tall og de samme poengene igjen og igjen.